om jeg kunne så skulle jeg
nulla ut selve bevisstheten
som må ha misforstått
for den har danna en koalisjon mellom ordene
ved å kutte vekk en 'e',
og det funker jævla dårlig
(med mindre man kanskje hadde lagt den til helt på slutten for da betyr det at jeg ikke hadde vært aleine, og kanskje jeg kunne fått hjelp til å rydde opp i min egen;
selvbevissthet).
må jeg legge til e'en andre steder;
elskE
delE
..
og jeg kommer ikke på flere.
jeg må ha hjelp til å enten dele opp ordet igjen eller legge flere plussord innunder betydningen av hva som rører seg inni hodet mitt.
så. hjelpE?
Viser innlegg med etiketten tilfeldigtanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tilfeldigtanker. Vis alle innlegg
mandag 11. mars 2013
lørdag 29. januar 2011
jeg har få eufemismer for tilstanden jeg er i nå (- og ler svakt over ironien; der jakken er åpen til brystet og skjerfet er knyttet sammen ligger det virkelige problemet)
og det er helt sant, det gikk opp for meg i forgårs, jeg har leita etter noen som kan holde meg i hånda. ikke en sånn venn som sier alle de riktige tinga når jeg sier noe som kanskje kan virke litt for håpløst for jeg faller litt ut av det av og til, det er ikke så lett å holde styr på avbrytelsene som dukker opp selv omsolaskinner og alt er happy er jeg flink til å bli negativ utavdetblå fordi jeg møter digresjonene hele tida - gjerne en sånn fyr som ikke har så mye å si slik at de duvende pausene som følger etter at jeg har sagtno' følger tempoet vi går i når vi bare gårviderelangsveien som ikke nødvendigvis er en fin vei, bratt eller noe, bare bortover, for da kan jeg justere meg litt (nettopp fordi vi holder hender) og jeg kan bli bevisst på en annen enn meg selv, ha en unnskyldning og en grunn til å lettere bare skyvedetvekk, hente meg inn - for det betyr som regel så lite det jeg tenker på når jeg tenker meg ned i grusen og jeg veit jeg har evnen til, ja - faktisk innmari lett for å komme meg utavdet på egenhånd, men jeg trenger en keeper som er like redd for å skade ansiktet som meg selv så derfor har jeg leita etter noen som kan holde meg i hånda og ikke sier de riktige tinga som får meg til å føle meg generell, for av og til er det fint å bare gå utenom følelsene man ikke blir kvitt, det er ikke noen sin feil at man er ensom og selvopptatt noen ganger og det vil ikke si at man ikke kan være den gjesten som ikke går etter en kaffekopp, men soverover, ligger i senga og forteller meg hvor møkkete soveromsvinduet mitt egentlig er.
søndag 12. desember 2010
"det er så vanskelig å ligge her og ikke vite hva jeg ikke skal gjøre"
Jeg har egentlig aldri påstått at jeg er veldig viljesterk, men når pappa sender bobleplastkonvolutt med en ting som buler inni (og ikke bare konvolutter som jeg også fant oppi der) fraskriver jeg meg alt ansvar, hvertfall når det viser seg at tingesten som buler ikke er pakka inn heller, den bare ligger der, vulgært naken og veldig lett å ta på. Og jeg så hva det var, med én gang. Sjokolade. Juletrekuler fra Freia som overhodet ikke smaker juletrekuler, men gjemmer melkesjokolade bak sølvfoliepapiret de er pakka inn i - og bak melkesjokoladen ligger det ei tynn hinne med lys, bløt hvit sjokolade. Absolutt himmelsk. Absolutt forbuden frukt da det fortsatt er den 12 og ikke den 13; datoen pakka var ment for å åpnes. Én dag. Så jævla vanskelig.
I febrilske forsøk på å ikke spise opp hele dritten og være lur nok til å spare en juletrekule eller fem til bursdagsfrokosten i morgen (for i morgen skal jeg virkelig overgå meg selv, egg & bacon & kakao & en eller annen form for dessert) har jeg krisespist både klementiner, grønnsure epler og noen biter med smågodt som jeg fant nederst i hylla mi. Beklager pappa, et eller annet sted på DNA-trappa må sammensmeltinga ha bomma på et steg eller to, for jeg klarer ikke å kontrollere det fingrene mine gjør mot munnen min.
Uansett er jeg fornøyd med egen innsats. Jeg har ikke åpna de tre konvoluttene og jeg håper inderlig konvolutten jeg har fått fra søster'n inneholder en film fra gamleda'r eller en film om hvordan jeg kan trene bort melkerutene som kommer til å komme (gudskjelov er det ikke Jon Fosse - digresjon) Men alt annet er forsåvidt helt greit det også.
I dag har jeg lært noe nytt om meg selv og det er ikke mangelen på selvdisiplin, det gjelder heller evnen til å lære seg til å bare synke ned i synderiet man kan drive med på en søndag mens man ligger i ei seng på en kurant måte. You filthy animal - jeg snakker om selvabsorberende, nei, kanskje heller selvutslettende aktiviteter. Stunder der du rett og slett tilbakestiller sinnet ved å fôre det med underholdning ved å f.eks se en film med en skuespiller du egentlig liker innmari godt, men som provoserer deg så inst inn i helvettes kokende kroker med fistelstemmen sin fordi karakteren krever det - men du fortsetter å glane, fortsetter å se den fordi du ikke gidder, orker, å mobilisere en eneste muskel for å trykke veldig lenge på xbox-håndkontrollen for å skru av hjernekrymperen, reise deg opp fra senga, trekke fra gardinene og la sola komme inn - male deg frisk, sunn og opplagt i trynet en søndagsmorgen, åpne for små filosofier over at man har alle muligheter for å kjede seg eller gjøre det beste ut av det og at nettopp det valget tas når du står der med fingrene rundt vinduskarmen og kjenner desemberlufta minne deg på at joa', du lever faktisk - du puster og beveger og tenker og er så fantastisk fri for plikter at dét i seg selv er nok til å ta en søndagsjubeldæns.
Men nei. Meryl Streep - jeg kunne drept deg med ei piasavakost opp i stussen.
Til søsteren min skrev jeg at jeg skulle ha den absolutte slappe-av-dagen i dag og at det var litt vanskelig å ikke helt vite hva man ikke skal gjøre. For det veit jeg sannelig ikke. Hun mente at vi ikke var så gode på sånt og det har hun helt rett i. Jeg blir forvirra av å drive ut av rutine, sleppe meg løs og gli inn i en tilstand av ubrukeligness. Et lite øyeblikk begynte Bø å gå meg på nervene. Måtte gi opp det å bare ligge rett ut en hel dag. Ganske naivt å tro at det hadde funka - for noen egentlig. Så. Beina drev meg i retning sentrum, et møte med Mydis ble det til, en liten gåtur og så retrett hjem til mer film (en bedre en forsåvidt) boklesning (takk for seg Coetzee) middagsmekking og en intens hodepine som følger av
a) for lite luft?
b) overanstrengelse som følger av sterke "ikke vite" faktorer
c) støle nakke/skulder/ryggmuskler
- og som forøvrig fortsatt ikke har sluppet taket og truer med å henge med meg i morgen også. Men da veit jeg hva jeg skal, så det blir spennende å se om det eleminerer punkt b. Jeg tror kanskje det. Noen må seriøst komme og klaske meg i hodet med et balltre neste gang jeg planlegger en slappeavdag.
Det er det jeg ønsker meg til bursdag.
I febrilske forsøk på å ikke spise opp hele dritten og være lur nok til å spare en juletrekule eller fem til bursdagsfrokosten i morgen (for i morgen skal jeg virkelig overgå meg selv, egg & bacon & kakao & en eller annen form for dessert) har jeg krisespist både klementiner, grønnsure epler og noen biter med smågodt som jeg fant nederst i hylla mi. Beklager pappa, et eller annet sted på DNA-trappa må sammensmeltinga ha bomma på et steg eller to, for jeg klarer ikke å kontrollere det fingrene mine gjør mot munnen min.
Uansett er jeg fornøyd med egen innsats. Jeg har ikke åpna de tre konvoluttene og jeg håper inderlig konvolutten jeg har fått fra søster'n inneholder en film fra gamleda'r eller en film om hvordan jeg kan trene bort melkerutene som kommer til å komme (gudskjelov er det ikke Jon Fosse - digresjon) Men alt annet er forsåvidt helt greit det også.
I dag har jeg lært noe nytt om meg selv og det er ikke mangelen på selvdisiplin, det gjelder heller evnen til å lære seg til å bare synke ned i synderiet man kan drive med på en søndag mens man ligger i ei seng på en kurant måte. You filthy animal - jeg snakker om selvabsorberende, nei, kanskje heller selvutslettende aktiviteter. Stunder der du rett og slett tilbakestiller sinnet ved å fôre det med underholdning ved å f.eks se en film med en skuespiller du egentlig liker innmari godt, men som provoserer deg så inst inn i helvettes kokende kroker med fistelstemmen sin fordi karakteren krever det - men du fortsetter å glane, fortsetter å se den fordi du ikke gidder, orker, å mobilisere en eneste muskel for å trykke veldig lenge på xbox-håndkontrollen for å skru av hjernekrymperen, reise deg opp fra senga, trekke fra gardinene og la sola komme inn - male deg frisk, sunn og opplagt i trynet en søndagsmorgen, åpne for små filosofier over at man har alle muligheter for å kjede seg eller gjøre det beste ut av det og at nettopp det valget tas når du står der med fingrene rundt vinduskarmen og kjenner desemberlufta minne deg på at joa', du lever faktisk - du puster og beveger og tenker og er så fantastisk fri for plikter at dét i seg selv er nok til å ta en søndagsjubeldæns.
Men nei. Meryl Streep - jeg kunne drept deg med ei piasavakost opp i stussen.
Til søsteren min skrev jeg at jeg skulle ha den absolutte slappe-av-dagen i dag og at det var litt vanskelig å ikke helt vite hva man ikke skal gjøre. For det veit jeg sannelig ikke. Hun mente at vi ikke var så gode på sånt og det har hun helt rett i. Jeg blir forvirra av å drive ut av rutine, sleppe meg løs og gli inn i en tilstand av ubrukeligness. Et lite øyeblikk begynte Bø å gå meg på nervene. Måtte gi opp det å bare ligge rett ut en hel dag. Ganske naivt å tro at det hadde funka - for noen egentlig. Så. Beina drev meg i retning sentrum, et møte med Mydis ble det til, en liten gåtur og så retrett hjem til mer film (en bedre en forsåvidt) boklesning (takk for seg Coetzee) middagsmekking og en intens hodepine som følger av
a) for lite luft?
b) overanstrengelse som følger av sterke "ikke vite" faktorer
c) støle nakke/skulder/ryggmuskler
- og som forøvrig fortsatt ikke har sluppet taket og truer med å henge med meg i morgen også. Men da veit jeg hva jeg skal, så det blir spennende å se om det eleminerer punkt b. Jeg tror kanskje det. Noen må seriøst komme og klaske meg i hodet med et balltre neste gang jeg planlegger en slappeavdag.
Det er det jeg ønsker meg til bursdag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)