internettarkeologen

hva skjer
om jeg plutselig skulle dø nå

hvem stenger profilene mine
melder meg av nyhetsbrevene
sletter mailkontoen
informerer internettfamilien
om at jeg nå må forvises

tenk om

noen, 

en eller annen tilfeldig 

eller glemt

hadde gjemt meg 

i en pixel 

en som aldri klarte å si at vi

burde snakka ordentlig sammen

gjennom hardware, software

selve kjernen

muligheten for å reebote alt

kanskje teit
men det ville vært nok
til at jeg hadde lagt meg langflat 

bak tastaturet, trukket ut kontakta
for å finne eteren i meg- og deg 

glemme @lle andre

Vingje

 Den dag kjem aldri

bladene blinker som
frostdekte reflekser

at eg deg gløymer

jeg svinger inn til 

det trangeste i skogen

for um eg søver

vrenger av genseren

knepper opp buksa

 
eg um deg drøymer

natta støter mot huden

går langsetter steinene

Um natt og dag er du like nær

trår barføtt gjennom vannskorpa

ned til brystet 

og best eg ser deg

som ei mager hinne mellom 

bunnfall og grums

når myrkt det er

blir jeg moden

faller jeg ned