"det er så vanskelig å ligge her og ikke vite hva jeg ikke skal gjøre"

Jeg har egentlig aldri påstått at jeg er veldig viljesterk, men når pappa sender bobleplastkonvolutt med en ting som buler inni (og ikke bare konvolutter som jeg også fant oppi der) fraskriver jeg meg alt ansvar, hvertfall når det viser seg at tingesten som buler ikke er pakka inn heller, den bare ligger der, vulgært naken og veldig lett å ta på. Og jeg så hva det var, med én gang. Sjokolade. Juletrekuler fra Freia som overhodet ikke smaker juletrekuler, men gjemmer melkesjokolade bak sølvfoliepapiret de er pakka inn i - og bak melkesjokoladen ligger det ei tynn hinne med lys, bløt hvit sjokolade. Absolutt himmelsk. Absolutt forbuden frukt da det fortsatt er den 12 og ikke den 13; datoen pakka var ment for å åpnes. Én dag. Så jævla vanskelig.

I febrilske forsøk på å ikke spise opp hele dritten og være lur nok til å spare en juletrekule eller fem til bursdagsfrokosten i morgen (for i morgen skal jeg virkelig overgå meg selv, egg & bacon & kakao & en eller annen form for dessert) har jeg krisespist både klementiner, grønnsure epler og noen biter med smågodt som jeg fant nederst i hylla mi. Beklager pappa, et eller annet sted på DNA-trappa må sammensmeltinga ha bomma på et steg eller to, for jeg klarer ikke å kontrollere det fingrene mine gjør mot munnen min.

Uansett er jeg fornøyd med egen innsats. Jeg har ikke åpna de tre konvoluttene og jeg håper inderlig konvolutten jeg har fått fra søster'n inneholder en film fra gamleda'r eller en film om hvordan jeg kan trene bort melkerutene som kommer til å komme (gudskjelov er det ikke Jon Fosse - digresjon) Men alt annet er forsåvidt helt greit det også.

I dag har jeg lært noe nytt om meg selv og det er ikke mangelen på selvdisiplin, det gjelder heller evnen til å lære seg til å bare synke ned i synderiet man kan drive med på en søndag mens man ligger i ei seng på en kurant måte. You filthy animal - jeg snakker om selvabsorberende, nei, kanskje heller selvutslettende aktiviteter. Stunder der du rett og slett tilbakestiller sinnet ved å fôre det med underholdning ved å f.eks se en film med en skuespiller du egentlig liker innmari godt, men som provoserer deg så inst inn i helvettes kokende kroker med fistelstemmen sin fordi karakteren krever det - men du fortsetter å glane, fortsetter å se den fordi du ikke gidder, orker, å mobilisere en eneste muskel for å trykke veldig lenge på xbox-håndkontrollen for å skru av hjernekrymperen, reise deg opp fra senga, trekke fra gardinene og la sola komme inn - male deg frisk, sunn og opplagt i trynet en søndagsmorgen, åpne for små filosofier over at man har alle muligheter for å kjede seg eller gjøre det beste ut av det og at nettopp det valget tas når du står der med fingrene rundt vinduskarmen og kjenner desemberlufta minne deg på at joa', du lever faktisk - du puster og beveger og tenker og er så fantastisk fri for plikter at dét i seg selv er nok til å ta en søndagsjubeldæns.

Men nei. Meryl Streep - jeg kunne drept deg med ei piasavakost opp i stussen.

Til søsteren min skrev jeg at jeg skulle ha den absolutte slappe-av-dagen i dag og at det var litt vanskelig å ikke helt vite hva man ikke skal gjøre. For det veit jeg sannelig ikke. Hun mente at vi ikke var så gode på sånt og det har hun helt rett i. Jeg blir forvirra av å drive ut av rutine, sleppe meg løs og gli inn i en tilstand av ubrukeligness. Et lite øyeblikk begynte Bø å gå meg på nervene. Måtte gi opp det å bare ligge rett ut en hel dag. Ganske naivt å tro at det hadde funka - for noen egentlig. Så. Beina drev meg i retning sentrum, et møte med Mydis ble det til, en liten gåtur og så retrett hjem til mer film (en bedre en forsåvidt) boklesning (takk for seg Coetzee) middagsmekking og en intens hodepine som følger av

a) for lite luft?
b) overanstrengelse som følger av sterke "ikke vite" faktorer
c) støle nakke/skulder/ryggmuskler

- og som forøvrig fortsatt ikke har sluppet taket og truer med å henge med meg i morgen også. Men da veit jeg hva jeg skal, så det blir spennende å se om det eleminerer punkt b. Jeg tror kanskje det. Noen må seriøst komme og klaske meg i hodet med et balltre neste gang jeg planlegger en slappeavdag.

Det er det jeg ønsker meg til bursdag.