seriøst, sier du og ber meg holde kjeft med øya fordi du ikke er ferdig med det du skal si og jeg ligger fortsatt tilbakelent i sofaen med tærne til lufttørking med et uferdig anstrøk av likegyldig nysgjerrighet og tvinger meg opp med krum rygg for å åpne lokket på neglelakken så jeg kan legge enda et lag og du kanskje finner resten av orda. du får skinnsetet i stresslessen til å sukke under vekta av åtti kilo kjøtt, svette og to stadig gnissende håndflater mot kinnskjeggstubbene i en ettertenksom mine. vet du hva jeg synes? jeg stopper penselen fordi den når tuppen av stortåa idet du sier det, ikke fordi jeg venter i spenning, dypper den i den insektgrønne beholderen og fortsetter å se på tærne mine. fire ganger må jeg dyppe penselen for å nå ned til bunnen og for at penselen skal få nok lakk til neste tå, fire langsomme ganger for å kanskje irritere deg såpass at du fortsetter - kanskje til og med endrer mening i svaret du venter på etter at du stilte spørsmålet ditt. jeg gnir penselen lett mot kanten av beholderen for å kvitte den med det jeg vet vil bli overflødig - og kanskje tenker du over muligheten av at jeg kunne latt det fjerde dyppet være og jeg ikke er interessert i det du har å si. vet du hva jeg synes? gjentar du uten at gjentakelsen gir noen særlig svarkrevende effekt denne gangen heller. mellom sammenpressede bekymringsrynker glatter du ut fjeset ved å liksom strekke deg over bordet mens du egentlig sitter helt stille og lager sittermerker i stolen som blir dypere for sekundene som strekker seg ut i ventetida på svaret. du setter øya i meg. den fargen kler deg ikke. jeg begynner nederst ved rota av lilletåa istedenfor nestemann etter stortåa. ikke alle er like heldige som meg som har så velutviklede tånegler som på lilletåa, og lar penselen legge en rund grønnmetallisk boble som jeg må glatte ut med ørsmå utstrykingsbevegelser. jeg krøker meg enda mer sammen for bena er lengre enn armene og jeg ikke er proporsjonalt utviklet. okei, sorry, det var ikke det jeg skulle si. og det er for sent. jeg fortsetter å pensle alle neglene men med hurtige bevegelser mens jeg legger hodet bakover og spisser munnen veslevoksent som for å inspisere hver enkelt etterpå. når alle tærne er tatt skal jeg legge meg i fanget ditt og åpne smekken din. jeg ri på det utålmodige kneet ditt og uten at du vet det skal jeg gni tærne mot skinnet på stressless-stolen din og alltid være noe som ikke går bort av seg selv fordi jeg har stått i kjøleskapet* over lengre tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar