jeg pakker ut av pappesken jeg fikk fra jobb. et heldig sammentreff med flytting og en eske full av - det som for mine kollegaer sikkert vil være tulleting, er små gaver jeg mine ekkotomme skap med; julemarsipanmiddager, juicedesserter, potetgullfrokoster og pudderbrune strømpebukser i skapet uten skapdør. jeg vender forsiden av esken utover så jeg ikke skal glemme at jeg har strømpebukser på kjøkkenet, bare sånn i tilfelle det blir sommer igjen. jeg har siggen hengende i munnviken. jeg har endelig lært at om jeg begynner med noe som engasjerer meg er det lurt å ikke glemme siggen midt på leppa, for om den henger lenge nok er det nesten som å vokse vekk huden når jeg fjerner den igjen; enten for å kakke aske eller bytte den ut med en ny. det er nesten så jeg får munnsår av å tenke på det. ammoniakk, arsenikk, cyanid, nikotin, karbonmonoksid, tjære, nikkel og bly. det jeg får panikk av er papiret. arsenikklepper høres bare ut som en vakkertrist og voldsom krim-fortelling fra virkeligheten. slike som man kan lese i husmorsblader. å røyke papir får meg til å tenke på furutrær med stikkenåler. når jeg er full blir jeg ofte så bevisstløs at jeg røyker filter. jeg kikker på displayet på telefonen. klokka er over 23:00 og jeg har ikke drukket nok dårlig jack daniels i tilfelle du kommer.
sofaen min er knekt. ikke er den min heller, men jeg tror at hun som leier ut har gitt den til meg. det var enten meg eller dynga. hun vet ikke at den er knekt enda. jeg sitter på den friske enden og ser på den mørkerosa halvdelen som kneler mot det brunmalte gulvet og er glad jeg er praktisk; finner jeg noe til å støtte ryggen slik at den ikke sklir når jeg lener meg mot den, har jeg fått meg lenestol og to-seters sofa i ett. skulle ønske jeg hadde et stort veggur, en diger bestefarsklokke med pendel som kunne pine meg i all stillheten med sine sekundvise rykk. anlegget er plassert i hylla men jeg har glemt å lage hull i bakplata så ledningene kan mates med strøm. jeg er lei av å flytte. alt er så tomt når det eiendelene er ute av eskene sine uten noe sted å være. jeg stabler dvd'er i den eneste fastspikra hylla på veggen. jeg kommer til å få skryt for dem. dvd- samlinger kan tyde på to ting; samlemani, at man er en som låner og aldri leverer tilbake, ensomhet eller oppriktig interesse for å leve mere i en innenforverden enn utenfor. ingen kommer til å mistenke meg for noe, jeg har ting folk aldri har hørt om før. om du kommer har du nok håret utslått. kanskje lukter du herbal essenses. jeg lurer på om det er eksen din som brukte den sjampoen og hvorfor du tror det er greit at du lukter jente når du kommer på besøk til meg.
bordet er lite og herlig hjemmepreparert. mørklakkert i kirsebærtrefarge og pittelite. nok for meg. grå blir veldig grått mot kirsebærfargen og jeg gnir venstre hånda over plata - kjenner små treårer føle seg gjennom huden min, jeg gnir aske over bordplata så det knirket i det ene benet. jeg tror det er bordbeinet øverst i høyre hjørne. jeg vil at du skal sitte der om du kommer. tvinne mannelåra dine rundt akkurat dét bordbeinet så jeg vet om du synes det blir pinlig med taushet fordi mennesker har en tendens til å vri på seg når de ikke vet hva de skal si, gjøre eller ta seg til. uten at du vet det har jeg satt frem et liksomwhiskyglass. jeg har kjøpt en ekstra pakke marlboro også som ligger i vaklebokhylla en nonchalant armlengdes avstand unna. jeg røyker petterøes. det gjør ikke du. klokka er over 24:00 og jeg istad ble jeg drittlei av å ikke ha lyd på noe lenger. den eneste cd'en jeg orket å fiske frem ble en best of av supertramp. retrospetakler. alt i meg strider egentlig imot best of albums, det vitner om totusentallsets dumme tro på at man kan tilegne seg kunnskaper om et helt fremmed musikkliv ved å billigkjøpe hitlåtene som alle kjenner til. alle kan juge på seg musikkører og know it all ved å lære seg standardfrasene. men jeg er unnskyldt. jeg kjøpte den fordi jeg ikke har råd til å kjøpe alt. dessuten venter jeg på pappas platespiller og vinylsamling. men da må han dø først så jeg venter gjerne litt til. jeg lurer på om du vil legge merke til at det er supertramp og ikke noe dyster musikk jeg har satt på. om du kommer til å bli overrasket, positivt, eller om du tenker at jeg er en liksomrocker. "supertøs fyller metallhuet mitt med hippieblomster og trua på noe godt selv om det er kårny som faen" skal jeg si om du spør og jeg røyker ekstra mye, slurper jeidee som du kaller det og lurer på om det er slik jeg må ha det for å kunne kalle meg en forfatter. bourbon svir hull på leppene. dårlig bourbon iallefall.
jeg drar meg gjennom røykformasjonene som sirkler mot det åpne vinduet og lurer på hvorfor du ikke synes jeg er vakker nok til at du kommer med én gang. naboen har dame på besøk jeg mistenker for å være kjæresten hans. hun beveger seg ikke annerledes når hun er naken som når hun er påkledd. de utveksler nakkekyss og fingermerker på hverandre og får sex til å se ut som sandkasseleker. jeg legger magen på vinduskarmen og røyker med hodet vendt i oppoverbue mot natta - ser for meg at vi kommer til å drikke masse ekkelt brennevin og at sexen blir like lummerbrun som byrefleksjonene i de lave skyene. om du kommer kommer du nå. jeg ser sikkert ut som en idiot her jeg stirrer mot det absolutte innholdsløse. du ser meg alltid sånn.
for første gang bruker jeg dørtelefonen. jeg hører ikke stemmen din som sier et smilende hei som det pleier å gjøre i romantiske filmer. jeg trykker bare pekefingeren hardt mot knappen og tenker på andre folks bakterier. plutselig begynner jeg å tenke på at du sikkert vil synes det er litt vel tett med røyk i leiligheten, eller at jeg virker for full og klar eller at jeg burde kledd meg annerledes. men jeg vet egentlig du gir mer faen enn meg - og egentlig er det forsent å være etterpåbetenkt når kommer inn døra. jeg blir sur fordi jeg tenker sånn og estimerer at du bruker ca to minutter på alle trappene opp og at jeg burde slippe den tunge følelsen av å ha ventet så skuffende lenge at to minutter blir en fornærmelse. hei venninna mi. jeg hører et klinisk utropstegn når du sier det og smiler skuffet. du lukter herbal og håret ditt legger seg over skuldrene mine som skulderputer med blondt hår på. jeg spør om du vil ha en sigg i mangel på annet å spørre om når du tar meg venneaktig på rumpa. har sjøl. jeg forteller deg om gavepakka fra jobben og om strømpebuksene. du hever øyebrynene som om du var interessert. jeg forteller at jeg føler at natta er som en sensommerhøst selv om jeg vet det er vinter og geleider deg til det usikre bordet mitt med glass for to. jeg lurer på om du egentlig holdt på å ombestemme deg når du var på vei og om du nå er usikker på hvorfor du kom.
alt ved deg etterlater ekko; du gnir hendene mot hverandre for å varme dem før du legger dem i skjegget og tvinner ut duggdråpene og deretter grer det ut med fingrene så det ligner en slags vifte. pupillene dine er brønnmørke og utspilte, du ser på meg og smiler mens du gjør deg til. du setter deg opp og viser at du tror du er kjekk og spør meg om kjedelige ting. jeg svarer på alt. når jeg spør deg hvor du har vært hele kvelden sier du at du var på byens bruneste høl og så på aylar og andre glamourjenter mens du gliser og vet at jeg blir litt lei meg fordi jeg ikke skal bry meg med hva du gjør på kveldene men ikke klarte å la være å spørre. åh. sier jeg. uten kliniske utropstegn. jeidee blir levende i glasset mitt og jeg hever glasset mitt ridderlig mot ditt. du drikker brennevin så leppene dine hovner opp og blir vaginarosa. om jeg prøver å fortelle deg om den fine følelsen av å ha et hjem igjen og har lyst til å vise deg den falne engelen drammen fra min vinduspost, men da vil du begynne å snakke om dårlige familier. etterhvert gjør vi det uansett. munnene renner over av finslepne samtalekunstner om oppbrukte og temaer som lenge har vært uten hjerte men som holdes i live fordi jeg merker at du trenger det. vi snakker om de samme tingene uendelig lenge og om jeg noen gang har elsket selvbedrag fortaper jeg meg i at du nevner supertramp i en forbisetning. du nevner klassikerne og jeg smiler over at du er know it all og at jeg aldri kommer til å si det jeg tenkte å si om supertramp fordi det er du som snakker og når du snakker sier du så mange avslørende ting. du smiler og smiler og jeg får arsenikklepper og cyanid i lungene.
om jeg kikker har ikke klokka tall lenger. jeg sitter og spør meg selv om du kom hit fordi jeg var ditt eneste naschpiel og om du hadde ringt meg i morgen tidlig om en av glamourjentene hadde blitt med deg hjem. antageligvis ikke. det er alltid jeg som ringer. men du hadde nok tatt telefonen og glist av at jeg satt intetanende med en morgensur sigg i høyrehånda og deg på telefonen i det andre, uten å vite at jeg kanskje skulle ønske at jeg turte å tippe meg selv såpass svakt - men likevel nok mot høyre at jeg hadde truffet asfalten som en bløtspisset istapp mens jeg hadde myst meg ferdig mot gata der du kommer fra og jeg kanskje kunne sett deg komme gående.
på vei fra meg ser jeg at du trekker skuldrene opp fordi du fryser og puster ryggrad ut i frostvirvler uten å se deg tilbake - men du vet at jeg ser på deg
uten husvegger er du bare en mann.
Nice!
SvarSlett