med kofferthåndtaket som røde merker
over håndflaten din, stryker jeg deg der
og sier jeg er så lei for det, lei for det
når du snur deg mot meg med en lang strek
mellom øynene som ber meg om
å dra til helvete - smyger jeg fingrene
over bløte blodårer,
legger fire av mine egne mellom dine
ber deg slippe taket - på kofferten, til du
trekker hånden til deg og lager
myke ekko med lyden av hud og plast
kofferten smeller i betongperrongen
og sier, jeg er så lei for det, lei for det
begynner du å gråte mellom linjene
du har skriblet ned på en neongul lapp
jeg klemmer deg hvit og blodløs til
jeg ser spøkelsesskrittene opp trappene
og jeg får novemberfeber av å ikke
forstå deg, du sier -
I'm so sorry , I'm so sorry but I have to leave ..