om jeg drømmer drømmer jeg sjelden i koder, det er som om drømmene mine er påminnelser; hendelsene jeg ikke fikk ferdigdefinert iløpet av en dag, periode, år, tilbakevendende scenarier eller scenarier jeg nettopp har tenkt over - uten å orke å tenke dem ferdig eller forstå hvorfor de i det hele tatt har funnet sin plass bak panna mi som en eller slags tilsidesatt bevissthet. og

i drømmer finner jeg fort ut
hva jeg egentlig tenkte
om der og da
om meg selv, mennesker
folk jeg er glad i 
- eller hva jeg skulle ønske de selv
tenkte, vet alltid hvem &
hva de gir seg ut for å være
fordi det går igjen 
i bekreftelser som dukker opp
som et var det ikke det jeg sa-?
til meg selv, villedende fordi
jeg alltid er et skritt foran
men for sent, og jeg
drømmer om hva 
jeg frykter vil skje
om jeg tenker meg for mye
frem i tid, er det som om 
filmskaperen i meg har funnet 
manuset jeg ikke visste jeg hadde 
ferdigskrevet annet enn anvisningsvis
og jeg regisserer mens jeg 
sover og ikke har kontroll
det hender jeg drømmer symboler
og vet distinktivt hva, hvor og 
hvorfor, kanskje lager jeg formene
de passer inn i selv
noen ganger
drømmer jeg om de spesielle
- som kommer og går 
og jeg lurer på om jeg egentlig vil
kjenne dem godt nok til
at de skal få noen
annen plass i 
meg, annet enn våken tilstand
jeg kan avslutte
drømmene når jeg 
ikke orker ha dem
(i underbevisstheten) 
lenger.