"elsket i livet, elsket i døden, evig for deg skinner morgenrøden"

 - jeg vet ikke hvem det er som har forfattet disse linjene, om det er ei kristen salme eller noe en trist morgenentusiast har skrevet, men når jeg kikker ut av vinduet nå, ser sånn ca midt imellom noen blader, svinnende natteskyer og mørk kvist - lyser kalde, blekrosa, oransje og blå lillatoner opp solrenningen, ingen særlige rødfarger. jeg er uansett ganske sikker på at dette er denne morgenrøden det er snakk om - [etter en rask titt ut av kjøkkenvinduet ser jeg at himmelen bak har revnet i ferskenfargede sprekker og jeg tenker at denne lysningstiden tok kortere tid enn jeg forventet] men jeg vet ikke om denne morgenrøden egentlig skinner for noen, selv om det er fint å tenke på at den kanskje gjør det, kanskje morgenrøden er en sånn snill moder theresa mot alle morgenfugler som synes det er rart hvor fort svart natt kan bli til lys morgen uten at morgenfuglene egentlig ville ha morgen fordi de er nattefugler med tendenser og har det best når de kan være i lyset inni mørket og vite at de er synlige for de utenfor, men ikke se en meter utenfor sprossene selv. jeg vet ikke, det er et evigvarende surr, men jeg er glad det finnes morgenrøder. da ser man iallefall at røder ikke kun er rødt, men består av ganske mange andre ting enn døde benevnelser.

jeg så annonsen i:

hennes øyne, de var mørke, farget av dagens lange, utakknemlige arbeidstimer og vi satt ved bordet og spiste det hun likte å kalle en "late night snack" - vi hadde diskutert hevn, skam og skyldfølelse etter å ha hørt om temaet på P2 - ikke at vi følte oss direkte berørt eller hadde noe behov for å gjøre opp for dårlig samvittighet, vi liker å snakke om alle slags ting, det gjør vi ofte, vi er kjøkkenbordengasjerte og vi var bare såvidt innom temaet, tenkte på breivik - hvor ble det av ham i alt mylderet? hvorfor forsvant interessen for ham knappe seks uker etter at mediene fant andre overskrifter de kunne tabloidinfisere? og så snakket vi om andre ting, sånn midt i mellom interessert tror jeg hun syntes vi var og jeg tror hun var fornøyd med det, hun tygde skivene sine sakte og fremstod som tradisjonstro og ikke rent så lite triviell da hun fortalte meg at brunost og blåbærsyltetøy var noe av det beste hun kunne få, før hun kom på at hun hadde fått en mail med tilbud om morgenbladet her forleden - entusiasmen lyste i ansiktet hennes og i øynene hennes så jeg fremtiden; en avis i fellesskap selv om vi ikke bor sammen på papiret, et håp om en fremtid sammen, det er så fint å begynne med de skrevne ord.

- sendt inn til morgenbladet da de lurte på hvor rudolf fant interessen for morgenbladet hen.

.