måler vi
retrograder i vannskorpa
tvinger øya i kne
for å se
løpske satelitter skyve cassiopeia
bak undernattsmørket
følge sikk-sakkbevegelsen med
ivrige tunger fukter vi
midnattsskyene
knuger dem sammen i håndflatene
dypper dem i krusningspunktet
kjenner kulda mot kinnene, men -
bare fra steinene
forstår vi lyden av
bølger mot brygga,
og tangfletta kjetting
som ryker.
digger "tangfletta kjetting".
SvarSlett