"Be -sides,"

sier du og slenger hengeleppa i et eplekjekt glis, 

fullfører ikke, lar fortsettelsen følge en eviglang pauselyd 

hvor jeg kanskje skulle forstått hva du mente, venter 

forgjeves på at ujevnhetene i medleyen 

av anspente forventninger og forvrengninger flatliner så

de løsthengende orda mellom tenna kan pustes ut 

plante seg i et forvirra ansiktsuttrykk, laminere dette uttrykket 

hvor jeg er purung og vel vitende 

om blankpunkter &

feig dissonans

i omverdslyden

-  jeg skjønner ikke hva du sier, 

kanskje det blir en hit,