navlestrengblå

hun har kerberosengler inni magen
med hånden kjenner du på små hoder
med små tenner gnage
svakt mot hudgitteret - mellom dere
lurer du på
om de ikke har det vondt,
det må være trangt
å leve førlivet sånn
og med så mange hender
som skal kjenne
på veggene som gir etter
for å nå dem
og som presser seg mot kroppene deres
klemmer dem rare og uformelige,
lager fødselsmerker med fingertuppene
eller søkk i hodene når de trykker
pekefingrene gjennom glorien
for å kjenne føtter som sparker
eller hjerter som slår
får kerberosene til å kave i redsel
i tilfelle hendene treffer det myke
punktet oppå hodene deres,
de hører latteren, at noen snakker om
det fantastiske, at de også
drømmer om å bli en så fin
vandrende kuvøse,
- du tror
ikke de hører de ørsmå klynka
når moderkjøttet butter mot
kerberosene som tråkker
på sine søsken for å ikke ligge først
i køen bak lureskiltet
før enden av tunellen
og du angrer på at du kjente etter,
våkner med ditt ufødte barn i fotenden
av senga, krybbedødt og med fostervann
ut av bastardgliset.