a sigh for lonliness to end

For første gang var hun ikke forvirret og hjemløs, for første gang var hun ikke kommet tilbake til at vi hadde fortsatt livene våres og etterlatt henne som en utstøtt, et lite barn jeg måtte forklare grunnen til at hun ikke kunne være hos oss, hvorfor hun ikke var seg selv, hvorfor hun følte seg så svak - og hvorfor hun plutselig befant seg i barndomshjemmet og pakket sammen tingene sine fordi hun skulle flytte et sted før hun kom til oss. For første gang var vi var tilbake i hverdagen igjen. Hun satt i garderoben den marineblå jakka si på og var klar for en tur i vårværet. Hun skulle på konsert på operataket og gledet seg veldig. Jeg fikk strøket vekk en hårlokk fra panna hennes og kysset henne på kinnet før jeg så henne langt ifra når jeg sa ha det; og kunne se at hun gjengjeldte blikket mitt.

Mammakjærlighet. Jeg hadde en så fin drøm natt til første dagen i dette året.