Note to self: Ikke kast innpå fire brødskiver med brunost og syltetøy rett før du skal legge deg.

Det ender med at jeg drømmer om fugler som flakser etter bakhodet mitt i en usynlig snor og hakker meg i hodet hver gang jeg slutter å gå, derfor må jeg bevege meg konstant, aldri slappe av

- fuglene byttes etter hvert ut med litt større pattedyr da jeg klarer å eliminere den siste ugleungen med det spisse nebbet som skrek så skjørt når jeg tvistet halsen rundt på den. Plutselig sitter jeg i en bil og blir forklart hvor alvorlig situasjonen er av to dresskledde menn, jeg skal nemlig fotfølges av en fjell-løve og en afrikaleopard. Jeg kastes ut i fart fra den svarte Mercedesen i Konnerudgata, løvene følger meg hakk i hel så fort jeg reiser meg - akkurat som jeg har tråkka inn i et sensornett hvor alarmene uler og disse ville dyra fungerer som vaktbikkjer og løper etter meg. Jeg har god kondis, løper som en gud, men den er plutselig ikke god nok, jeg svimer av og ramler ned et kratt i Mjøndalsskogen og løven og leoparden står og ser på meg fra oven da jeg forstår at jeg har ramla ned i et hull som ikke er et hull men en inngang til en operasjonssal. Jeg blir lagt på bordet og en lege setter en penn i brystet på meg så det knekker i noe på innsida.

forts. følger.

Jeg må stikke på jobb. Heldigvis. It's all coming back to me now.