now that's why

Håndkle på huet.  Tættis på blotta skulder. Tråkker med hæla når a' går akkurat som ellefanter. Ellefanter har sine egne innebygde joggesko, det så jeg på Discovery - hele bakre delen av foten deres er mjuk av kjøtt og demper for støt. Fennomenalt dyr som er mer avvansert enn det den ser ut til. Evvolusjonen og jakt har gjort at støttennene deres har krympa i løpet av noen århundrer, men et snabelbein kan likkavæl veie mange kilo, og så kan de bli like lange som et dugelig balltre, om ikke lenger. Ikke rart'em hunter disse dyra, krypskytterne. Alt det jævla hokuspokushumbuget rundt'em, som om de hadde magiske krefter disse dyra; tørka ellefantøyer og haler lagt på glass, solgt som viagra og lykkepiller på svære markeder i asia med støy og lukt og mennesker pressa sammen med knitreposer, skinnvesker og solhatter. Det er nesten så jeg heier på drugsa istedenfor. Jeg tror jeg hater alle gutta som tror de kan få søstra mi fordi hu er fin. De skulle sett a' nå. Likegydlig, trøtt og plundrende med sitt daglige morrastell. Går som en ellefant over gølvet og sier ikke "morn" bare "hvor er pappa?" og jeg gidder ikke spørre a' hvorfor a' lurte på det, sier bare at han dro på jobb (som vanlig, klokka er 08:00) og trudde egentlig at ellefanter hadde god hukommelse og ikke bare lange øyevipper og tristhet i øya.