maggot brain

Jeg lurer litt på hvordan regnværsmarken har det når det er vinter. På om den bare blir i jorda når den skjønner at høstens siste regn har falt og frosten gjør det umulig for den å kravle opp til overflata så den bare må bli der i bakken. Om det kanskje gjør den panisk, eller trist, om den kanskje sier "jaja, det var det siste jeg så til asfalt, støvler og snille unger som la meg i gresset for i år" før den innfinner seg med situasjonen sin. Om den har ei hule. En avlang en. Om den graver seg dypere nedi jorda fordi den kjenner at tæla snart kommer - om den kanskje er usikker på hvor langt ned den skal, på om den kommer til å fryse hvis den ikke er hvertfall en halvmeter ned. Hvilken del av den kommer til å fryse mest isåfall. Godt dette ikke er Sibir. Det lever kanskje ikke mark der. Jeg lurer på om den kanskje må velge flere måter å dø på for å ha en sjanse for å kunne kravle opp mot overflata til våren igjen, for når våren kommer blir det jo vått igjen. Om den drukner. I hula si. Den avlange. Eller om den har blitt nedfryst - satt på pause i flere måneder, slutta å marke seg, kravle og vente, bare ligge der, som en lysebrun liten sammenfrosset kveil. Om den våkner av at vårvannet pipler den i hodet og om den skjønner det tidsnok at jorda kommer til å bli gjennomvåt, at den vil drukne den ikke kommer seg opp igjen i tide.

Jeg innrømmer at jeg har falt litt ned i et høl.