yesterday & today

jeg har lenge lata som jeg har vært skikkelig i høsten, årstida jeg har erklært for å være min egen, egentlig sagt med humoristiske fortegn fordi det er så mange som sikkert ville ha "gitt meg den gratis" om de kunne, men høsten er eierløs og jeg kan egentlig definere meg som det samme. jeg skulle gjøre sånne høst-ting iallefall, våkne litt, ta meg tid, utsette vinteren med rå, rein tankeklar kraft og kanskje få kreativt påfyll. istedenfor tappa jeg meg selv. en av de mange definitive tinga jeg skulle gjøre denne høsten, klarte jeg å skusle bort, men det blir for dumt å henge seg opp i det, nå er jeg iallefall her; i dalen som for en gangs skyld har blitt satt i et bedre lys, mye på grunn av lav høstsol, mye på grunn av at jeg farger resten av atmosfæren med hyggelige ting og at jeg ikke forlenger horisontlinja ved å stirre meg kjedelig og lei på den fordi jeg venter på noe annet, sånn som alle de gangene før jeg skulle reist et sted, forlate denne bygdeplassen til fordel for et annet.

det er litt mas å være hjemme igjen. etter å ha vært borte en stund fylles den imaginære timeplanen min med mye å gjøre. for det meste koselige ting, mennesker, som sikkert har savna meg litt siden de vil møte meg igjen - sånt må jeg bare sette pris på. neste onsdag kommer jeg nok til å sitte på toget med dårlig samvittighet ovenfor alle de jeg ikke fikk møtt. men desto viktigere er det å gjøre de tinga som rydder opp i hodet når jeg er her. igår var jeg innom kirkegården og tente lys for mamma. følte meg som en kriminell der jeg tusla rundt og knipsa bilder på kirkegården etterpå, men etter å ha sett hvor mange turgåere som mente dette var en god plass å få sin daglige trimtur med bikkja i neonfarga bånd ga jeg meg over til den vante sida av meg selv; det er ikke så farlig med noe. noen gang. egentlig. like fort som jeg hadde satt meg i forskjellige modi falt jeg ut av dem, veksla mellom å føle på gåsehudsgrøss, lyden av tjukke blader som lander på gresstrå, fikk sår i hodet av knasinga i joggesko mot rød grus, synes den grå nilleposen var ufancy, ble litt skremt av hvor elendig jeg er til å fotografere statuer, observerte at gamle folk så ut til å ta lett på begravelser og finne ut at svarte smijernsbenker er mye flottere enn hvite trebenker.

og her er litt av høsten min (før batteriet mitt sluttet å fungere og ikke vil lades opp igjen)