når hun snakker om lunsjborddamene sine på jobb og hvordan de legger ut om de ubrukelige ektemennene og elskerne deres uten å føle skam, får hun ungpikeblikket, legger litt fandenivoldskhet i smilet sitt og vender ansiktet litt ettertenksomt mot vinduet som om hun håper på at lyset fra ettermiddagssola skal stille henne i et vakkert lys. hun lukker øya i noen påtatte sekunder før hun snur seg mot dere og glemmer å spørre dere hvordan dagen deres har vært. dere ser på hverandre og lurer på hva dere skal svare, skyver ekstra mat over på gaffelen og spiser langsomt. du veit at faren din gjemmer seg i stresslessen og høres ut som en rumlende sementblander når han trekker gloen på rullingsen helt ned til fingerhuden. han rører ikke en ansiktsmuskel med mindre det trekker opp til uvær. du veit at søstra di lengter etter å trekker seg tilbake på rommet, snakke i telefonen om ekstremsport med gutter, pakke seg selv inn i tyggissnakk og stikke hull på de prinsesserosa minnene du har av henne. hun gir også glatt faen i de husmorprega bekymringene moren din sånn helt tilfeldig lirer av seg når hun rydder av bordet, skritter over stuegulvet med bestikket skranglende på asjettene.
- og du hører at hun egentlig snakker om solskinn, sjel og sykdommer, om hvordan alt skal ordne seg for oss alle om vi bare bryr oss nok om hverandre mens hun fyller varmtvannskummen med såpe og matrester, gnir hendene røde med oppvaskbørsta og forteller om alt det fine som kan skje mellom mennesker, søler oljefarga såpebobler på benken mens faren din peker på værdamen med en skjelvende finger og søsteren din krymper til barnestørrelse igjen, er det som om alt det som har skjedd skjer på nytt for moren din, hun snakker ustanselig om det som befinner seg utenfor vinduet og det slår deg at broren din alltid har gått i ett med regnet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar