natt til i dag (igår, lørdag altså) sov jeg med jevne åndedrag. det vet jeg, for jeg våknet med samme hjerterytme som den jeg husker sist før jeg la meg. kikket mot den lille stripa med morgenlys ved gardinene, så støvpartiklene sveve rundt som blunkende øyne og kjente at kroppen var dynevarm, nesten frekk mot høstkulda fra det åpne vinduet. tenkte at det burde ha blitt spilt en glad blueslåt - om det finnes, hvertfall en som synger om behagelig alensomhet, bare sånn for å gi beina mine mer enn solgult gulv å gå på. rolig tempo helt frem til jeg satte føttene innenfor kiosken. og egentlig orker jeg ikke nevne mer om det, det er en okei jobb, jeg så flere ting der som fikk meg til å tenke at når jeg blir vant til alt det nye, suset idet døra fra gata åpnes opp og den taktfaste printelyden fra tippemaskinen, kommer jeg nok til å skrive mye finurlig prosa ut av ansiktene jeg ekspederer.
jeg skal dit i morgen også, men jeg sovner nok ikke med jevne åndedrag i natt. klokka er snart to og jeg er spent som strengen på en nybegynnergitar. bobler i hodet av alt fra pølseserveringa i kiosken til det noget absurde intervjuet av hurra torpedo; jeg burde egentlig være glad som fikk så åpenhjertige karer til å servere meg røverhistorier på kameratpratnivået (desto mer vanskelig å få omskrevet det i et ordentlig inertvju) og at jeg så dem morfe fra en sofasløv trio til rødbelyste, hvitevarehamrende artister. show. show for alle studielånpenga.
men det har blitt litt mye for meg i det siste. merket fort at energinivået flata ut da de gikk av scenen og mangelen på lyd ga menneskene rundt meg stemmer. nesten uutholdelig, og selvfølgelig smeller en kar ned en annen og lager bråk og støtter mitt eget forslag om å traske hjem. så. jeg går hjem og etter noen småfunky opplevelser ender jeg opp hjemme med lysten til å se inglorious basterds, sette det på som nattahistorie og sovne. innser at det kanskje ikke er det ultimate avslapningsdroget. det er nesten så jeg vurderer å begynne med meditasjon eller noe, bare for å slappe av før leggetid. skulle kanskje ha skrevet ned intervjuet nå, nå som jeg kanskje er i den rette sonen. burde utsette det til senere/tidligere. prøver å finne noe ultrakjedelig å hvile øynene på men nekter å lese meg gjennom blogg.no lista. stresser med at jeg skal stå opp igjen snart.
trenger jevne åndedrag. drømmerikene er lastet med noe som begynner på: k.
det er litt slitsomt.
Surt at jeg ikke fikk det med meg, men jeg forventer en slags rapport i form av mer eller mindre psykedeliske tekster fra deg framover. Wøhø. Ikke minst gleder jeg meg til å lese intervjuet!
SvarSlett