jeg har landa nå. earth hallo, det er litt kjølig her, dessuten viser varselet at månen er full - var litt usikker da jeg kikka på den igår, den virket full, men siden varselet sikkert ikke bommer på sånt betyr det vel at jeg må til optikeren en tur snart. om jeg ikke kan leve med at ting glir litt ut av form når jeg ikke fokuserer eller anstrenger meg for å myse det inn i noe gjenkjennelig - eller kanskje kan jeg leve med at synet er flytende, det føles iallefall greit å vite at jeg ikke kom for sent i humøret til fullmånen. var ikke der igår. nå er jeg i modus. tuna inn på rette sporet. jeg har begynt å bli flittig; brukte halve stipendet på skolebøker man kan låne og en ny ryggsekk til å ha dem i da den forrige bestemte seg for å ryke i den ene stroppen en fredag jeg var fullastet av boksmat men ikke orket bli sur for det. bra timet. og så har jeg lånt en gul markeringstusj av naboen fordi jeg har seriøse planer om å sette meg på biblioteket og tusjstreke meg til ny viten gjennom noen hundre sider etter pensjonistsvømming til frokost. jeg har planer. mange. jeg skal ta bilder av tilfeldige folk i høgskolegangene òg. spørre dem hva middag betyr for dem. forhåpentligvis begynner folk å le og si noe helabsurd som gjør "5 på gangen" litt mer smidig enn vanlige enquêtes.jeg skal tusle innom den nye jobben min og kanskje bli tilbudt en softis til lunsj om russiske lena er der, hvis ikke leverer jeg bare film. fysiomannen skal også tøye nervene i armene mine; de som er ca lampeledningstjukke og ganske lange. jeg tror det er nødvendig å ikke planlegge så mye mer - bortsett fra kanskje en bedre middag og tindrende telys i vinduet mens jeg sitter nypleid og varm i lotusstilling mens jeg smiler over livet. tulla. jeg skal bare spise, lese, skrive lekse til mandag og legge meg tidlig. neste uke har vi prosa og de betyr at jeg har mye å lære.
jeg har hatt litt bildefattige innlegg den siste tiden og farger dette innlegget med noen fra en solrik morgen.
mine girlanderelefanter og hyttegardiner.
boka jeg skal fylle med noe fint.
og min veldigredigerte bjellefant.
nå skal jeg beskrive en leverposteiboks som noe vakkert.
Åh, bjellefant. Jeg skulle til å si at det er det mest fantastiske ordet jeg har hørt så langt i dag, men med tanke på at dagen er to timer gammal, sier det deg kanskje ikke så mye. Men det var fantastisk, altså. Og hey, gleder meg til prosa!
SvarSlett