predatoraggresjon

 

han har store, fine mannehender med blodårer som buler når han blir varm.  av og til kan hun følge dem helt til de strekker seg over skuldrene og hun forestiller seg hvordan de legger seg som blå bekker over ryggen hans, graver dype pytter, fyller dem med koagulerende bunnfall som tvinger dem til å sno seg ut og inn av ryggvirvlene, finne hulrom i kjøttet, sirkle rundt lommer av lungeluft, stange mot stadig tynnere hinner hver gang han tar tunge åndedrag og til slutt sprenger pulsårene med et gjennomtrengende primalskrik og hun ikke trenger ligge der med blåmerket sitt - vente på at han skal rulle over på hennes side av senga, dytte pekefingeren mykt inn i låret hennes og spørre gjør det vondt?