tenk med meg;

om alle mennesker i byen hadde krøpet ut av krypinnene sine og samlet seg på torget kunne det hende at man ved en eller flere tilfeldigheter liksom kom borti noen uten å mene noe med det, og det kunne hende at enten du eller mennesket du var borti var såpass sjenert eller utilpass med denne fysiske berøringen fordi man ikke kjenner hverandre eller finner den sammenklemte situasjonen litt intens, ubehagelig, som et lite stikk, et angstpreget hjertebank før det neste tråkket på en ny brostein som får deg til å berøre enda et nytt menneske, som kanskje vil snu seg, trekke seg litt forsiktig tilbake og si unnskyld uten å se deg inn i øynene, eller sårri, for deretter å snu seg i motsatt retning og gi deg ryggen, nesten som på syttende mai i en vaffelkø - og noen kommer til å tråkke deg på foten fordi noen trekker seg litt bakover og setter dette mennesket ut av balanse og bringer det inn i et nytt felt, din intimsone - ingen ser alle usynlighetsringene du omgir deg med, alle de uoverskridelige grensene du har satt opp i møte med andre innskrenkes ettersom menneskene blir flere. det viser seg at krypinnene ikke er tomme og det kommer stadig nye til -  barnebarnsmennesker, onkelmennesker, bekjentskapsmennesker, alle presses sammen til menneskene står tettitett som mennesker ofte gjør uten å tenke over det.

du vil se sidemannens majestetiske nese heve seg over håret til det litt lavere mennesket under, du vil kjenne magen til en annen lene seg mot ryggen din,  du vil kjenne et pirk på skulderen som egentlig bare var en litt forvirret hattebrem og kanskje få lyst til å lene en finger på en annens skulder bare fordi den ser myk ut. 

når du får nok og er lei av å puste lufta andre har pusta før deg vil tanken slå deg og det vil få deg til å ha lyst til å slå alle mennesker rundt deg - hele tiden har alle sett forvirret på hverandre - rundt seg, opp i lufta, til høyre, venstre, bakover, forover, nedover og følelsen av agoraklaustrofobi vil få deg til å miste evnen til å gjenkjenne et eneste ansikt

i deg selv ser du andre, men uten deg selv er du ingenting.