fågelspår.

jeg kan telle sakte til ti, holde pusten til jeg blir grå, se en annen vei om du veiver med armene foran meg - lufta er for alle, lufta er for alle! jeg kan ignorere et blikk som ikke burde slippe unna, jeg kan eliminere alle dine grunner til å plage meg ved å gjøre deg forsvinnende liten. et atom i en fluebæsj. jeg kan telle sakte fra ti baklengs òg, puste ut til jeg blir sakkosekkmjuk, se tomt og øyebrynsoppgitt i retningen du peker for å redusere effekten av - se meg da, se meg, se meg, se meg. jeg kan bli forståelsesfull rundt munnvikene, jeg kan legge armene rundt hardnakken din og si jahaja ..  jeg kan se deg som et av mange gjentatte eksperiment, en litt dynamisk meditasjonsfremkaller

men mest sannsynlig vil jeg etterhvert fortelle deg ganske behersket hva som vil skje om du ikke gir meg det som virkelig får meg sidelinjeplassert 

.. and I will leave you remarkably strange, 
soundless and peculiar 
like bird steps in sinking sand.