i dag er jeg gammel. etter å ha våknet etter å ha våknet flere ganger gredde jeg håret før jeg gjorde noe som helst annet (luggen må ligge rett) tekoppen med dødningehodet var ikke like morsom i dag så jeg fylte den med four red fruits og så kokte jeg opp en diger porsjon havregrøt med linser som jeg dekorerte med rosiner og eplebiter helt på tampen av koketida. den spiste jeg. sakte. og så drakk jeg litt vann. sakte. og så la jeg en oliwer twist i kinnet, lurte deretter på om jeg minnet mer om enn gammel fru eller herr. kunne jeg valgt skulle jeg gjerne ha hatt martinsen som etternavn for da kan man liksom være litt begge deler. hansen for eksempel er mer mannlig, liksom litt preget av en slags stram eim av old spice og håndsåpestykker, mørkegrønne strietapetvegger og et voldsomt veggur som henger over harde sofaer som tikker alderdommen inn i barnebarna som sjeldent kommer på besøk. jonassen har jeg ikke noe følelse på i det hele tatt. og syvertsen får meg til å lukte skismøring, eikestuer og tørre lefser fra gråbleke plastposer. nei. en martinsen ville jeg nok vært om jeg skulle hatt et gamlingetternavn i dag. herr og fru martinsen som fnyser av tabloidavisenes helgemagasiner men som kjøper dem likevel for å løse kryssord de aldri fullfører. herr og fru martinsen som drikker kjølnet kaffe mens kjøkkengardinene slipper inn et stankelbein fra augusthøsten og gir dem noe å bryne seg på.

herr og fru martinsen som sitter i stua i hver sin stol. herr martinsen som sovner mens fru martinsen strikker skjerf som ingen vil bruke og får en idé: med gjennomsiktige fingre drar hun herr martinsens briller opp over galakseskillet på hodet hans og later som ingenting når han våkner og spør om hun vet hvor brillene ble av? fru martinsen som ler når herr martinsen subber rundt i stua og tenker så det spraker i peisen mens brillene hviler i gjenskinnet av panna hans.

ja. i dag er jeg er nok en martinsen.

(og en smule schizofren)