du & du

(nb! innlegget inneholder voldsomme temavekslinger og kan defineres som usammenhengende)

jeg har brukt søndagen slik jeg alltid gjør. på nettet. og av og til hender det jeg gråter litt over det jeg ser.

på rockefeller music hall denne høsten: bare egil festival, yoga fire, sexhibition, platemesse, rammsund, tommy tokyo & starving for my gravy, robert plant and the band of joy .. hvorfor i alle dager flytter jeg til bø a'?

ellers kan jeg nevne at sola skinner og himmelen er blå med fine blidværsskyer på i dag.

- siri lill og isabella tar feil. det er ikke bare yr.no og andre upålitelige værmeldernettsider som tar feil. de har tatt feil i flere dager nå. det er faktisk forskjell på regn og strålesol. det er nesten så jeg mistenker verden for å havnet på skråplanet. hvor ble det av gislefoss? (husker forresten særdeles godt KLM-sketsjen der han fortviler over at kona har glemt å "stryge gaudaosten") kanskje det var der han forsvant. inn i en strøken gaudaost. eller kanskje han plutselig gikk i ett med en fandenivoldsk greenscreenfremstilling. tar jeg kanskje feil av kanalene? jeg kan lite om tv.

jeg er litt lengselsfull og oppgitt om dagen. alt kan plage meg, alle kan plage meg. jeg ligger kuvøse med fingermerker og neseflekker på

jeg savner regnet selv om regnet gjør ting med humøret til de fleste mennesker jeg kjenner. jeg savner høsten selv om det er et årstidsfenomen som får ting til å visne og dø, det får inspirasjonen og livslysten til å økte taktvis med forvitringen. jeg savner klar luft som gjør himmelen enda mer blå selv om jeg vet at luft egentlig ikke har farge og at det som får den til å se sånn ut har et navn. rayleigh. jeg savner å kunne gå i store, løse og lodne gensere som kiler meg på håndleddene og i nakken. eller bruke skjerf rundt halsen som pynt selv om de egentlig bare burde brukes om vinteren. jeg savner å sitte på en kafestol og fryse litt på fingrene mens jeg drikker kaffe. uten melk, uten sukker. bare kaffe. jeg savner å høre rasleløv skli over gatene slik hagl sklir over takvinduer om natten. jeg savner å kjenne på hvor godt jeg liker følelsen av hvordan jordfarger står frem og nesten forgyller alt rundt meg. jeg savner følelsen av å krølle tærne sammen i gummistøvlene mens jeg går langs veien og bilene ligner på metalldyr som ikke vet hvor fint jeg har det fordi jeg har musikk under hetta. jeg savner å møte menneskeansiktene som ikke vet om de liker høstens skarphet og som hutrer når de ser sin egen frostrøyk mens de venter på bussen. jeg savner alt. jeg savner det fordi det er jeg legger all den kjærligheten jeg skulle hatt for sommeren over i høsten.

møt meg om høsten. da jeg er finest.