6-klassestil

(skriveoppgave nummer 2 - skal begynne med setningen "jeg skyndet meg hjem" og inneholde setningen straks jeg låste meg inn i leiligheten")

Jeg skyndet meg hjem: bak meg lå fotspora i små tette trinn i den tjukke snøen og jeg tenkte over hvor mange omveier jeg måtte ta for å riste henne av meg. I omveiene lå det tydelige tegn på at jeg hadde vært temmelig usikker, nesten som om jeg stod ved et veiskille og tok prøvende skritt i hver eneste himmelretning hvor den rette veien ble avslørt ved at jeg tok fire raske, bestemte skritt fremover før jeg plutselig stoppet opp med begge beina i spontan tenkeposisjon og lot skogholtet foran meg forbli tettsnødd og uopptråkka.


Jeg prøvde å skjule mitt instinktive retningsvalg ved å gå sporene baklengs for å gi inntrykk av at jeg kanskje hadde forsvunnet i løse lufta (med irriterende dårlig treff, skoavtrykkene fikk to svære øgletær istedenfor én skotupp) og nølende (mye fordi jeg tenkte på det dårlige fotarbeidet mitt og fordi det kunne virke svært lite sannsynlig at jeg bare hadde forsvunnet ut i ingentinget) tok jeg stegene i helt gal retning og dermed viste at det hvertfall ikke var den direkte og lettvinte veien hjem jeg valgte - for de vimsete, snøsparkende venstre-høyre-venstre spora mine kunne tyde på at jeg var ganske innstilt på å villede henne.

Etterhvert ble jeg ganske stresa. Bak meg kunne jeg se at jeg hadde spredd brede vifter av kram snø rundt beina når jeg gikk og at jeg hadde skuffa meg stier frem og tilbake og rundt meg selv opptil flere ganger fordi jeg plutselig kom på at jeg kunne helt klart vært litt mer sparsom på hvor mange ganger jeg skulle gå rundt en sving - for som kjent kan spor følges, selv over en grøftekant eller et nedsnødd blomsterbed. I det hele tatt var det svært vanskelig og ganske ubehagelig å være fanget snøen og alle stiene jeg selv hadde laget. Det slo meg at jeg antageligvis hadde tråkket over sporene hennes også om hun hadde klart å komme meg i forkjøpet, at hun kanskje hadde gjennomskua meitemarkopplegget mitt og at straks jeg låste meg inn i leiligheten ville jeg finne to av snablene på skotørkeren opptatt med å varme to våte søstervotter.