skapene med det rare i.

Sist uke hadde jeg (nok) en gjennomgang i klesskap og diverse skuffer da mine ting er spredt, ugunstig fordelt på både tre og fire rom i leiligheten jeg "bor" i.  Poenget er iallefall det at  jeg samler mye drit før jeg  innser at jeg har for mye av det gode - skremmende nok er jeg nok ganske langt fra å være noen ytterlighet på sløseriskalaen. Jeg gikk gjennom klærne mine  med to alternativer. Bruk og kast. Jeg har egentlig aldri vært den som på død og liv skal tviholde ved ting jeg ikke har bruk for så det gikk radig for seg.




Jeg gikk også gjennom sminkesaker, smykker, armbånd og hårnips jeg aldri vil komme til å bruke - men jeg husker innfallene godt; de gangene jeg trodde jeg kunne bli bittelitt mer feminin eller veksle mellom annet enn hestehale og utslått hår (avanserer litt med musefletter nå og da, mest fordi alle med et snev av moteinteresse skriker av det og mye fordi jeg ser litt søt ut) Også lo jeg litt av at jeg noengang trodde jeg ville gå med lillaglinsende hårbånd eller rosa øyenskygge. Jeg har ønsket meg mye rart. Sånne ting som at yndlingsklærne mine aldri vil bli ødelagt, at jeg kunne skaffet meg én bukse som passer til alt og justerer seg etterhvert som kroppen forandrer seg (kameleonbukser? bukser som lever er litt ekkelt å tenke på, men jeg tenkte mer i retning tryllebukser - for det går an å ønske seg slikt uten at det har tuppen av en lilletå i virkeligheten) eller at jeg aldri skulle gå lei av én spesifikk stil.


Og så fikk jeg øye på den svarte søppelsekken med mammas klær som ikke har blitt rørt siden lillesøster og jeg måtte rydde ut av skapet hennes (som fortsatt, når jeg stakk nesa dypt i en av yndlingstoppene hennes, hadde bevart en svak lavenderlukt) Kom til å tenke på at jeg i 2009 trodde jeg kom til å bruke noe av det i sommeren 2010, men i 2010 har kroppen min forandret seg så mye at skjørtene bare ville falt av og toppene ville få meg til å se catwalkanorektisk ut. Og søsteren har glemt alt om klærne vi tok vare på selv om hun ikke ville kaste noe av det. 

Nå jobber hun på H&M og tar med seg nye plagg hjem hver dag. 

Så til slutt stod jeg på soveromsgulvet og hadde plutselig tre kategorier og med to digre søppelsekker der den ene var merket kast og den andre var merket gi-bort innså jeg  hva jeg vil skal leve videre og hva jeg allerede har kassert for lenge siden.  

Jeg som trodde jeg ikke ville tviholde på ting jeg ikke bruker.