et generelt utpust fra slob-rockeren

Jeg kunne sovet i et bøttekott om det ikke fantes andre muligheter og av ren nysgjerrighet kikket jeg på sidene til SiTel (studentsamskipnaden i Telemark) for å ta en titt på mitt hybelbosted de neste ti månedene. 


Dette var det som møtte meg:

  
Var det noen som sa trehvitt? Panikkangst! 


Dette rommet ga meg lyst til å gå bananas med en bredbustet malerkost og fargekode S1005-Y30R. (og jeg er egentlig ikke glad i vanilje) Fiffig nok at bygget er fra 1991 men en liten oppussing hadde vel ikke gjort vondt - kanskje snarere avsmertet øynene og lettet pustevanskene pittelitt. Men okei, jeg skal vel ikke klage, kanskje jeg kommer til å gå gjennom en slags disharmonisk forelskelse i klaustrofobiske følelser og skriver så pennen biter under oppholdet. Dramatisk? Javisst. 


Enda godt jeg har et digert elefantbilde jeg kan henge opp. Og en liten tegneserie fra Crowded Houses' "The Intriguer" jeg kan le av. Etterhvert skal jeg dekorere rommet med mitt mesterverk fordelt på flerfarga post-its slik at jeg blir litt som Crowe i "A Beautiful Mind"også. 


Men jeg har funnet ut av at jeg trenger å bli jorda. Litt tretung atmosfære vil nok hjelpe meg med å lande de kveldene jeg flyr i filleflint over mattebøkene. For ja, jeg skal ta opp mattematikk, og jeg gruer meg som bare rakker'n - meg og mine mattekunnskaper er like sannsynlig som permafrost i helvete (om man da virkelig tror på denslags, dette var bare for sammenligningens skyld) 


Også jeg som trodde jeg var ferdig med matematikk for evig tid måtte se meg nedslått av virkelighetsfakta da jeg sjekket opptakskravene til f.eks lærerhøgskolen. Minimun 3 i matte. Jeg har 2. Minimum 3 i norsk - enda godt jeg har det. Og dét er kanskje det flaueste og mest ironiske ved det hele: med en solid 3 i norsk skal jeg altså videre til forfatterstudiet i Bø til høsten. Ta den Lady Luck!) Men jeg innser at jeg har tid og krefter til å iallefall kunne styrke min mattekarakter og dermed åpne for muligheter innenfor lærerutdanning om det er det det blir til etterhvert. Hvis ikke har jeg antageligvis et litt høyere snitt enn det jeg har nå. Forhåpentligvis. Muligens. Jada. 

 Håp på boks - et forslag jeg vil sende til Heinz.

Edit: Jeg må forresten nevne at tempoet er lik hektisk. Neste uke drar jeg til nordland for å ta en titt på familiehytta jeg plutselig har kjøpt (!) Det er helt merkelig å tenke på at jeg faktisk eier noe. Sølvi sa "noen kjøper seg hus eller leilighet i første rekke, men Sabrina kjøper seg ei hytte" og jeg innser også at det er en litt underlig prioritering. Men det var noe som bare måtte gjøres, hvis ikke hadde hytta havnet i hendene på en som ikke fortjente den. Jeg innser også at jeg har sysselsatt meg for noen somre fremover. Liker uansett tanken på en avsidesliggende skrivestue.

Edit II: Spurv & Måltrost skriker etter å bli tegnet ferdig, og de tjue illustrasjonene er langt fra ferdig. Jeg håper 14 timer x 2 (tur-retur Mo i Rana) kan tvinge meg til å ta litt kreativt initiativ snart. Må huske å kjøpe tusj.