barefordi.

jeg legger føttene mot flisene lukker øynene rundt gåsehudsskjelvet kjenner på løgnen i strømningene som blir høstkilekjærtegn i hodet mitt biter meg i nakken jeg trekker meg inn i kroppen der jeg finner følelsen av midlertidighet og selv om det hender jeg tror jeg trenger et rekkverk å holde meg gjør jeg ikke det - jeg svaier som bjørketrekvister i venstrevind men står like støtt som den svakt smilende gnomen i hjørnet av terrassen jeg gleder meg gleder meg gleder meg og det skal ikke være så fint å stå slik når jeg vet at alt skal forandre seg og føttene skifte balansepunkt jeg rir alle skjelvinger med to strake armer et glis i strekene rundt øynene

crime of the century ruller gjennom meg.

m' off to better places.