kulinariøs

.. i fjor var en oppskrift ubevisst fulgt punkt og prikkvis hvor munnen ikke rakk å tygge skikkelig før magen skilte det ut med fornuft og logikk - det smakte ikke noe særlig, men piffet opp med gulrøtter med overlevelseskrydder ga det meg noen post-its med visdomsord og kaffesvarte obs til de mest brukte oppskriftene i boka; jo flere ganger du prøver, jo flere feilskjær kan du lære av (videre med tips om andre fremgangsmåter og blandingsforhold -) 

alt dette frem til nestneste side i kokeboka hvor sulten satt mere i munnen enn fingrene fordi jeg hadde prøvd det meste uten å lykkes med det helt spesielle, også kalt det lille som må til - for å komplettere helheten, og jeg ble drevet av lysten på mer smak, mer smak, smake mer -

istedenfor å trevle meg gjennom møysommelige kulinariske oppdagelsesferder (av og til må ting hurtigheves) og min voldsomme ettersmak av det bitre i mange av de smakstilsatte ting siden 2005 drev meg til å grovmale alle tidligere oppskrifter på det jeg aldri mer vil tygge - jeg brukte til og med min egen kokeboktusj og skrev sterke og ganske utradisjonelle introduksjoner til nye opplevelser -

og jeg gjorde noe riktig, jeg fikk det på millimetermålet - med to digre slumptreff utenfor desilitermålet og ren gjetning blandet jeg en komposisjon av alle års ingredienser i ett. bevisst pyntet med rabattglasuren jeg fikk for innsatsviljen og pluss for å aldri miste motet på tross av kummerlige arbeidsforhold og manglende råvarer (det finnes alltid en erstatning) ble alt dette ble sommeren i dag. 

fortsatt spiser jeg alene.