hvem var vel jeg
til å fortelle
om veien
til/fra logikken
der for og -
i-motsetningene
kunne virke
(selv)innlysende
annet enn at
jeg som konstant
at du aldri
valgte å velge
i det
(u)foranderlige
er
du er den du
er,
uten fornufter du
likevel hel
uten meg.
[ʉːfɔˈɾɑndəlɪ]
uten tvil... Elisabeth
SvarSlettNydelig postulert, selv om jeg måtte lese i runder:)
SvarSlettEr tilsist blitt veldig glad for at vi er våre egne - helt egne - mennesker.
jeg er glad for at det finnes de som vet akkurat dét, rebbi.
SvarSlett