forglemdegei;

jeg begynte en liten tråd om

de vakre tingene i tilværelsen

 - slike som er gode å ha når

man sitter med grus i magen

venter på tristesiden av veien 

mens mannen i fotgjengerlyset

aldri skifter til grønn,

mr. murphy stjeler tankehatten

(den som beskytter deg mot

alle utenfrapåvirkninger)

måltrostsangen spiller fra

innsiden, forteller deg -

at du er langt fra skogen

den grønne

eller du ikke makter å fjerne

det svarte som fortsatt er der

når du forsøker å åpne øynene

for mestre det som ikke forsvant

når du holdt dem igjen

den massive følelsen av

forlatthet når du kommer hjem

meisler inn "velkommen alene"

med dine enslige skritt inn døra

til advarsel for alle dem,

som er mennesker mest for seg selv

og ikke for deg,

tenk på at det vakreste vi har

er muligheten til å kunne hente frem

fortid som om det var nå

og at du aldri er alene om du tør å

gjenkalle det som var - overalt

vil du se noe kjent, som den beste gaven

mennesket har

minner.