mellom sprekken der pekefinger og tommel møtes måler du ansiktet hennes med nølende avstand. om pekefingertuppen beveger seg ned mot tommelen vil det fjerne henne. først den rare, ikke helt vellykkede sekstitallspanneluggen hennes, og så vil den fjerne de smale, trette øynene som gjør sitt beste for å stå i stil med smilet nedenfor som er satt opp for fotografen uten grunn til å smile. senker du tommelen vil pekefingeren kunne utslette den spisse haken, den tynne halsen med gåsehud, kraven på t-skjorta og stoffet som hviler over hjertet hennes også. men du gjør mellomrommet enda større - skulle ønske at når fingrene gled nærmere mot hverandre ville hun forsvinne fra bildet, blandes inn i gresset, de skjeve potteplantene og steintrappa, etterlate bildet til seg fordi det ville være et godt motiv alene.
de som ville se det senere kunne spurt deg om det var der du startet reisen din, og du ville kunne svare - både òg, uten å måtte avsløre henne noen gang og ingen ville klare å tyde den tvetydige tanken rundt munnen din etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar