roflmao - rariteter omhverandre fordi langsiktige, magiske ambisjoner oppfylles.

Okei, så var jeg skeptisk. Meget er en underdrivelse. Monstrøst skeptisk. Til alt. 

Men så;

- sa jeg til min arbeidsgiver at jeg ikke kan jobbe ut juli fordi håndleddene svikter meg

- ble jeg revet med av diverse fornøyelige fabuleringer som; "sabrina som sofasurfer" og "hippechick som lever livet på drops og karamellpenger" fordi en følelse av at alt ordner seg tok meg foran tastaturet og den gustne kaffesølkoppen min

- ringte det i telefonen og jeg åpnet med et sløvt "hallo" da det lignet et kjent telefondjevelnummer og ble ganske paff da det viste seg å være fra Høgskolen i Bø som tilbød meg skoleplass ved forfatterstudiet med oppstart 16. august istedenfor et abonnement på tennissokker

- klarte jeg liksom ikke å si ja der og da, og endte med å forsvinne - oppriktig talt, forsvinne mentalt fra alt som het identifisering, ADUK, møtefullmakter og prosessfullmektige fordi jeg ble tatt av for- og imot-tanker.


- plaget jeg stakkars kollega Simon på jobb med mine høyttenkende, rablende resonnementer som han - forståelig nok valgte å bare glise og nikke seg enig i, det er derfor jeg liker å innbille folk på jobb at vi egentlig er kjærester (men at vi har et strengt profesjonelt forhold på jobb)


Og så;

- bestemte jeg meg over pestoskinkesalaten min før jeg gledet meg til å spise min skyr med blåbærsmak mens jeg skulle dingle beina over armlenene på en grønn plastikkstol

- søkte jeg på knøtthybel i nærheten høgskolen med hjertet i fingertuppene

- dro jeg tidlig fra jobb og trente så svetten lettet meg for 1.2 kg og jeg sikkert virket jævlig fryktinngytende for de andre som aldri svetter på Akropolis

- dro jeg hjem og kikka utover dalen jeg bor i og tenkte på hvor rart alt skulle føles før jeg plutselig tenkte på hvor de skremmende babyhostene kom fra igår natt, og ble med ett veldig glad for at jeg er på vei et sted

- fikk jeg på magisk vis pappa til å forære meg 400 kr i måneden i 10 måneder så vi skal slippe noe mas med flytting og salg av mine eiendeler oppbevart på minilager før august

- ringte jeg min talevante tante servante og fikk beskjed om at min fremtidige hyttedrøm går i oppfyllelse en dag

- tenkte jeg at jeg kanskje burde få den som styrer denne flaksen til å porsjonere det littegrann, ellers ender jeg vel opp med å få troen på menneskeheten òg (selvfølgelig i ren manisk lykkefølelse, noe annet ville være feil)

And now for something completely different!

Slik ser jeg ut når jeg vasker.