Jeg har da alltid visst at det finnes flere grader av bevissthet og dagen startet med å føle at jeg var på astralreise før morgenkaffen i det hele tatt var planlagt. Denne morgenen har vært litt Dalí, Obstfelder, Pete Doherty og "let me put my love into you" på én gang og det er ganske godt jobbet - dagsformen tatt i betraktning.
Det kan ha noe med at jeg både har "tvättat min själ" med varme farveller, glade velkomster, reiser, søvnmangel, svettetokter, drømmerier, tanker med sløyfer på, solnedganger og mye annet som åpner slusene, og jeg har liksom ikke orket å stå imot alle mine sider oppe i alt dette; det har gitt fine utslag.
Det er nesten så jeg ser regnbuer gjennom lsd-briller uten å være alle steder mellom høyt og lavt og i midten fordi det er meningen jeg skal vippe over. Det er nok meningen jeg skal "bo" litt her.
Jeg skal suge til meg alle sansbarheter og input som måtte komme rekende opp en oppoverbakke for å
1. spise meg hel
2. hviske meg noe
3. ta meg igjen når jeg er på vei ned og le
(etterpå)
Derfor kan jeg tilgi meg selv for å ikke ha fotfestet meg selv med piggtrådsko til min nye tilværelse helt enda.
Det skal skje noe mer.
Jeg tror faktisk ikke engang jeg skal være her jeg er nå veldig lenge. Fysisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar