mine øyeblikk.

//du ser på meg som om 

jeg burde ha vært gjennom

leksjoner om mikroorganismer og smittsomhet

- jeg ville bare ta deg

på hånden, med håp om at det kunne sette spor
uten at det skulle føles

for mye//

som navn

kan miste sin

storhetstid

ser jeg gravstøtter

som bortkomne

fødselsattester

(uten boken

å være i

er de foreldreløse)

æ i algebra?

[det er egentlig ingen grunn til å like det,
det gjør meg til en liten bestanddel av noe
og enda verre; det halve i meg kan ikke brukes til noe
det heller, for en halv mot en hel blir for mye]

jeg er en legokloss som ikke blir brukt

men havner under foten din

når du lister deg over gulvet

for å snike deg ut

om natten

hva mer kan man si om kuk og kjærleik? gi mer, forvent mindre