bysosial

når knulledokkene gjesper

med kjærlighetstungene

slikker de seg løse

på glasskanter

bleiker blikket

med billige bakgrunnstoner

orker ikke tanken på

å slå hull på kroppen

med mere enn én 

denne kvelden,

tenker de på effekten

av hender; det som gjemmer seg bak,

spiser sine egne

støpenegler

ved en pulserende bardisk

siler de ut unge årganger

som smakløse forretter

med lattervann og lipgloss

skiller væske og hjerne

som smakstilsatte mellomrom

og vakuumforsterkere

fordi det er lettere å

fortære, enn å bli fortært

av kredittkortkjekke

stivnakker

som gliser og sier

"hey babe"

mens de fortsatt har hår

og hudrester

mellom tennene.