Når jeg sitter slik jeg gjør nå, kan jeg se det grønnsvarte taket på en funkiskirke og at det finnes blå himmel bak. Mest av alt ser jeg brunt - det tar hele forgrunnen, og rakt til venstre, litt ut fra gardinet, kan jeg se et halvt grantre med masse kongler på. Det ser rart ut. Som om de tynger grenene og treet ikke har klart å kvitte seg med dem. Vinden blåser og den vil at den skal kvitte seg med dem nå.
Alt er veldig brunt. Lener jeg meg litt frem og vrir hodet til høyre ser jeg en bjørk i solskinnet. Alt er fortsatt veldig brunt.
(Jeg vet at man kan legge seg midt på dagen og våkne igjen og føle seg som et nytt menneske)
Jeg har sovet og våknet og er ikke et nytt menneske.
Når jeg sover kan jeg høre meg selv puste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar