menneskedagen

Selgeren:

Det skal så ufattelig lite til for å feie vekk den åleglatte jeg vet best tonen selgere ofte drar når en liten teknologifreak-minus en negativ uendelighet (meg) kommer inn og spør "Eh, skulle det egentlig følge med en sånn installasjonsdisk i telefonpakka jeg kjøpte igår?"Det vet jeg sannelig ikke, vent litt så skal jeg sjekke det" og imens han da tar ganske lett og freidig på det, sjekker pc'en sin med raske klikk - til og med flørter litt med sin kvinnelige kollega, begynner jeg å si sånne ting som "Jeg er ganske sikker på at jeg har fått telefonpakka uten installasjonsdisk" og "for det er jo helt idiotisk å ikke selge installasjonsdisker med de nødvendige programmene på" Han kikker skjevt bort på meg og begynner å klø seg i skjegget. Merk: Hadde jeg ikke vært ganske sikker hadde jeg ikke sagt det. Plutselig daler graden av cockyness og han kikker seg litt spørrende rundt. "Kanskje kollegaen din som solgte meg produktet igår kan fortelle meg det?" legger jeg til med det høyre øyebrynet høyt hevet. Han leter litt ekstra med blikket og ser så på meg. "Husker du hva han het?" Nå er det jeg som gliser og sier lattermildt. "T-t-t-Morten? Husker ikke helt, jeg!" Deretter hiver han seg på telefonen, nikker og klikker på datamusa og sier mange takktakk før han legger på. Han snur seg mot meg med foldede hender og sier så engleskjønt "Det er bare å gå inn på nettet og laste det ned!"

Egentlig skulle jeg vinklet på dette punktet. Fortalt dem at selv om sikkert 97% av norges befolkning har tilgang på nett kan de ikke forvente at alle har det hjemme eller vet å bruke det, osv, men jeg har en lignende selger-hissig kjøper-opplevelse bak meg for ikke så mange dager siden og tenkte det ville være best å ikke la det gå sport i å være vanskelig. Jeg liker det alt for godt, og dette var jo bare en paranøtt i forhold til sist gang.

Uansett.

Fra det lettsindige til det alvorlige.

Gjengangeren:

Jeg var på Elixia i dag. Det er kanskje ikke et ukjent fenomen at treningssentre er en lokkelampe for folk med trøbbel og ekstrem kroppfiksering? I dag kan jeg iallefall banne på at jeg så et lik på ellipsemaskinen. Det hadde brunfarge (foreløpig) intakte muskler, et ekstremt høyt tempo på ganglaget og en banan og en imsdal vannflaske foran seg. Hun er noe av det tristeste jeg vet om. Jeg får lyst til å legge hendene mine på henne og få kroppen min til å smitte litt kjøtt over på hennes. Jeg er glad for at jeg ikke er i hennes joggesko.

Gamlingen:

Okei, jeg skal innrømme at jeg kanskje var merkelig først, men det at jeg stopper opp mens jeg går og tar bilde av noe ved veien er egentlig ikke merkelig nok til at folk flest gidder å ta seg bryet med å bryte intimgrensene mine. (Jeg har tre, gamle menn med eple i hånda og busthvitt hår til øyenbryn skjønner ikke det) Så der står jeg da, og tar bildet av bilen jeg ønsker meg, og så kommer han bort med eplet sitt og blikket sitt og alt jeg gjør er underlig og verdt å undersøke ifølge minen i ansiktet hans og måten han liksom sniker seg litt inntil meg på. 

"Flott boble" sier jeg urørlig. Noen må jo si noe. 
"Ja" sier han og studerer telefonen min. 
"Jeg tok bare et bilde av den" sier jeg. 
"Ja. Ja." sier han og ser på meg, smiler med hengemunnen og plasserer eplehånda bak ryggen.

Plutselig står vi der med meg som egentlig var i farta og ham selv som spaserende og han forteller at han var visergutt fra Tretten da han var ung, at han hadde kjørt siden han var seksten år ig hadde hatt hele tre bobler i sine år som bileier. Mens vi snakket studerte han kameraet mitt og øynene mine ofte og sannelig slo jeg ikke over i litt munter gammelmannsmodus jeg også. Etterhvert skjønte jeg at han var litt skrullete i tillegg til å være helt fenomenal og søt. Han sa at han hadde sett meg gå langs veien tidligere og jeg sa at det kanskje ikke var så rart hvis han bodde i det brune huset. Og så pekte jeg på huset mens jeg sa det fordi han to minutter tidligere hadde pekt det ut for meg, og så brøt han ut i et overrasket ansikt

"Vet du hvor jeg bor du da!?"

"Du fortalte meg det istad, jeg er ikke synsk. He-he."

"Ååååååja. Det ville vært merkelig om du visste det"
"Ååååååja" sa jeg  "Neida, det var nok fordi du viste meg det istad."

Etter dette fikk jeg det litt travelt - og nei, ikke i panikk og vegring, men fordi kveldsmaten ventet. Og så sa jeg farvel etter litt tullete småprat. Jeg sa faktisk, avslutningsvis og utrolig nok;

"Der kan du se, bobla fører folk sammen og får dem til å prate!"

Han likte visst det utrolig godt så jeg la til en "tommel opp" som prikken over idiotien. Han smilte enda mer. Etterpå var jeg glad for at jeg hadde litt Kent jeg kunne flykte inn i.

Om Du var här
Inuti & utanför
Om Du var här
Idag, igår
Tid?

Allt ska bli som då
Jag nöjer Mig med tystnad
Språk?

Jag behöver inget språk
med tiden på 

Min sida

Jeg er fortsatt ikke helt på plass.