han har store, fine mannehender med blodårer som buler når han blir varm. av og til strekker de seg over skuldrene og hun forestiller seg hvordan de legger seg som blå bekker over ryggen hans som om de var en del av et landskap og at de ble omkranset av skulderbladene som myke fjellsider. men hun ligger i en blomstereng og han har armene rundt henne. små strå fra bakken skjærer henne i tunga og blå bekker samler seg i en ring som forsvinner i mørket når han står over henne. og senere ligger hun der med blåmerket sitt - venter på at han skal rulle over på hennes side av senga, presse pekefingeren mykt inn i låret hennes og spørre "gjør det vondt?"
utkastprosainatten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar