Gikk morgentur i dag også.
... og fant nok engang noe å smile av!
Jeg vet med sikkerhet at ord og setninger tatt ut av sammenheng er rasende festlig når jeg går med rettopp-sveis under capsen, en pulserende gnagsårtå i joggeskoen, er iført en blendende blå ytterjakke og lyden av den siste sendingen til Misjonen med Johan Golden og Atle Antonsen siver gjennom øreklokkene. Men siden det i dette tilfellet kan kalles en del av en rekke morgenfenomener, kunne jeg ikke slå fast med sammenbitt sikkerhet at dette ville være like "sjov" noen timer etterpå. Jeg dokumenterte det likevel og her sitter jeg altså kl 22:31 og lurer på når i helvete ungene her på skolen skal lære seg å lukke vinduet (lærdommen om alkoholstøy og mennesker som vil sove i rommet ved siden av er ikke helt inprentet enda, dessuten har en eller annen tufs med trommer satt seg godt til rette der inne)
Og mens jeg da sitter her og aksepterer, teller til ti, blåser med munnen i en stram o-form med vinden vendt nordover slik at jeg faktisk selv lager denne rettopp-sveisen (hva driver jeg egentlig med når jeg sover?) slår det meg at; ja, det er fortsatt festlig. Jeg har nesten lyst til å skrive en tekst om trosten i taklampa og hvor lite som skal til før mine naboer faktisk FÅR en trost i taklampa si.
:Det har vel forresten noe med mitt assosiative gjenkjenningsmønster å gjøre, dette med å fortsatt finne gleder i ganske, bittesmå ting; jeg hadde det gøy da og har evnen til å lokke det frem i presserende settinger som denne.)
Enda en god ting!
- for ellers hadde jeg vel blitt en gnagsårgal, rettopp-sveisen trostemorder som nærer et sterkt hat til trommetufser.
(Det blir relativt spennende å se hva som skjer meg i morgen.)
Og ja, jeg vet forresten at Trosten i Taklampa er en roman av Alf Prøysen.*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar