Her er hun:
Jeg foretrekker å gå alene, så jeg kvittet meg med henne i den tyngste oppoverbakken. Hun sliter nemlig litt med å holde følge når hun merker at hun ikke er ønsket.
Men først måtte jeg ta bilde av denne passasjen som en eller annen turgående mobiltelefonidiot. Ja, jeg ble observert. Ja, grunnen til at jeg vet dette var fordi jeg snudde meg for å se om jeg ble observert, og - ja, damen som tøyet ved et turskilt så på meg som om jeg hadde stygge utvekster på kroppen og jeg tenkte "skitt au, jeg tar det jævla bildet og går min vei"
Resultatet:
Og mot alle odds klarte jeg å komme meg opp i Lillehammers stolte høyde igjen etter å ha skrellet asfalten oppover med mine subbende ben og stokkstive legger. Jeg måtte selvsagt dokumentere dette også:
Setersmør for sjela!
Litt pinlig å ta bilder med det nye, ikke fullt så gode mobiltelefonkameraet, forresten - selv om jeg har telefonen på lydløs skal det absolutt komme høye klikkelyder. Det var bare meg der og da når dette bildet ble tatt.
Men da jeg tok dette:
- jogget det to stramme NTG-jenter forbi.
Skit samma.
Det var en fin tur.
Dagens to ganske tilfeldige informasjonspunkter:
- Jeg tør å gå på do på etasjen jeg bor på igjen.
- Treningsentusiaster gjør mye spøjst, f.eks blander de tunfisk og lettbrus for å lettere kunne få ned tunfisken (høyt proteininnhold)
Underlig verden. Håper jeg våkner i morgen og merker at den har blitt bedre siden sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar