imperfektum.

Jeg er usikker på hvorfor jeg tillegger det så stor betydning; men mine stadige skiftninger i skrifthumøret og tidvise sammenbrudd i oralkommunikasjon er, for en som meg, som selve ulykken over ulykker (av typen "som sjelden kommer alene") og kan sidestilles med det å være fire dager gammel: ikke ha et velutviklet oppfatnings- og reaksjonsregister, eller det som kommer etter tiden som nyfødt: å oppdage noe for aller første gang i livet,  
eller som voksesmerter: kroppens signaler på at du eksisterer og er i konstant forandring, eller som å gjennomgå en nær døden- opplevelse: oversanselige bevissthetsinntrykk, enklere forklart som oksygenmangel i hjernen.


Jeg er altså fratatt enhver tillært evne til å kunne håndtere dette imperfektum med slik en triviell og innøvd letthet som jeg alltid har kunnet.


Det er 

Tilslagsord:	Bøyingsform	Oppslagsord
tungt	adj pos intetkjønn, ubestemt form, entall, normert	tung

tung a1 komp tyngre el. tungere, superl tyngst el. tungest (norr þungr)
1	med høy vekt, preget av høy vekt være t- som bly / bære t-t / det fullastede fartøyet lå t-t i sjøen / t-t artilleri, skyts grovkalibret / t-e metaller tungmetaller
2	stor, massiv; sterk t- sjø / t-t bevæpnet / t-e skyer skyer som inneholder mye fuktighet / t-e narkotika harde narkotiske stoffer / t-e oljer tykke, seige / t- stavelse, taktdel med sterkt trykk / t- i hodet, kroppen trett, dorsk / en t- søvn dyp
3	tyngende, trykkende et t-t og knugende landskap / t- luft / t-t ansvar / ansvaret hviler t-t på de foresatte / kritikken falt henne t-t for brystet
4	treg, sen; hard, vanskelig gutten har t-t for det / du er visst litt t- i oppfattelsen / t- kost / t-t fordøyelig / t-t arbeid / t-e tak / båten er t- å ro / t-t språk lite muntlig / t-t lesestoff vanskelig tilgjengelig
5	trist, smertelig et t-t blikk / en t- skjebne / ta det ikke så t-t! / gjør noe med t-t hjertet motvillig (?)  Om man legger godviljen til finnes det et dikt blant de uthevede ordene, og det er ikke rent motvillig heller. Egentlig har det vært etterlengtet og en velkommen ære å ta imot: som svak og uforberedt.  Det er så fint å vite at jeg ikke vet. Og for å meddele det jeg faktisk vet med medfødt sikkerhet er at senga skal slås, og den skal slås hardt - av min allerede halvt sovende kropp og mitt mørke ansikt. Annethvert muskelfiber og friske celle i kroppen sier at jeg burde la meg hvile og gro over nattetimene og en rolig spasertur i morgen. Jeg får gjøre det slik - og skrive ut mine indre heftigheter senere.