forts. følger (alltid)

- Og så står vi der og ser på støvlespissene i den våte snøen, rundt oss er det kald vår som sniker seg inn under jakkene, plukker små frø ut av huden og trekker seg ut gjennom åndedragene, forsvinner med ordene og evnen til å kjempe imot slik at vi endelig står stille og bare fryser - og så står vi der stille og bare fryser, holder rundt hverandre og ser ned på de skjeve lyktene og bronseplaten som var ny i fjor på marmorstøtten - og så står vi der helt og holder rundt hverandre helt til vi er nødt til å gå igjen for å samle krefter til å kunne komme tilbake på solfylte dager.