my sweet prince

I dag, når jeg stod ved disken på apoteket og kikket på den litt rødflekkete, lysluggede damen ovenfor meg - som la stort alvor i det å skrive signaturen sin (en krøll, krusedull, en sving og enda en krøll etterfulgt av en prikk) samt trykke "Mesna Apotek" hardt over signaturen med stempelet sitt på resepten, la jeg merke til at det kom lyder fra skjerfet mitt. Kanskje ikke så underlig, skjerfet er gigantisk, og når jeg tar av meg hodetelefonene, i en litt nonchalant bevegelse, liksom bare for å gjøre en kort samtale og så gå igjen - glemmer jeg å skru av spilleren og lyden av Placebo strømmer ut gjennom garnet. Musikken fra skjerfet fløt plutselig så gjennomtrengende der vi stod når jeg ble oppmerksom på alle omstendighetene rundt det å være den eneste som bringer lyd ut i et rom med helseartikler og medisiner. Jeg, litt fremoverlent med den venstre albuen på disken og apotekerdamen med sin bebrillede nese tjue centimeter fra både meg og resepten. Jeg, allerede i et tankebefengt landskap. Damen, konsentrert om å utføre sin arbeidsoppgave og uforstyrret av det jeg plutselig var igang med; en utvidelse av et film-manuset jeg har skrevet. Etter å ha memorisert noen fine stillbilder på innsiden ble det hele ganske merkelig. Tenk så rart at hun aldri skulle få vite hva jeg tenkte der og da, at hun ble en del av min verden, og jeg funderte på at det kanskje ble ansett for å være litt uhøflig - dette med å trenge på denne damen et stykke musikk hun garantert ikke likte, i verste fall fant litt homo, mens hun i sine tankers svette måtte holde pennen hardt for å skrive navnet sitt og derettervente med meg i stirrekonkurranse for få resepten dobbeltsjekket av en annen apotekerdame. Tenk om hun visste hvor mange tanker jeg tenkte om henne og dette øyeblikket - samtidig som jeg merket blikket til en Harley Davidsonmann klistre øynene til leggene mine. Kanskje ville hun hatt forståelse for at jeg flekset litt med muskelen i høyre legg mens jeg hørte ordene;

Never thought you'd make me perspire.
Never thought I'd do you the same.
Never thought I'd fill with desire.
Never thought I'd feel so ashamed.

- og fikk en merkbar trang til å spørre henne om hun også trodde at musikk gjorde livet litt lettere å leve av og til.