onsdag 9. desember 2009

sabrina slutter å være flink. del 1: intoleranse


Jeg protesterer mot

- dikt som lurer i hodet som ikke vil ut
(de er nok sure over å ha blitt nedprioritert fremfor prosa)
- kunstig sukker
- hodepine
- fingervanter som er så stramme at de fungerer motsatt i kulda
- treningstøy på salg når lommeboka er møllbebodd
- alkoholdiskusjoner i skolefellesskapet der alle går rundt korken
- mennesker med synlige spøkelser i skapet
(de åpner gjerne skapet men ikke faen om de håndterer det eller bedre; ber om hjelp!)
- slafsesnø
- slitenhet
- gåter om jesus, religion &sånt - hvilket leder til neste punkt
- kjedelige foredrag (religion er jo nødvendigvis ikke ensbetydende med kjedelig?)
- uteliv
- mennesker som ikke kan vaske doer i en alder av .. over 18. (alvorlig talt, det er ikke
molekylærfysikk det er snakk om)

- mangel på film jeg kan sovne til
- menn som håner med blikket når man løfter vekter
- nøttifrutti som tilfeldigvis ligger så lagelig til på hylla og frister med sitt forbudte innhold (et tygg og jeg er hekta, neste dag ligner jeg en tilstoppet degus)

For å motarbeide min flinkhet i dag - nekter jeg å utvise toleranse i gruppe, ovenfor det trivielle og det jeg selv skulle finne ille og motsette meg enhver mulighet til å kunne endre dette. Selv om jeg kan. Fordi jeg kan. Ikke går det utover noen heller.



Knurr.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar