"Nå som jeg ikke har skam, vil jeg kreve den tilbake
om jeg får sjansen - gå dit menneskene er
fortelle det til alle; hvis du stenger meg inne
vil jeg bevege store skoger og steiner til trøst
luften av himmelen vil lytte, og gud
om det finnes noen gud i himmelen, vil høre meg."
- Gjendiktning av Ovids metamorphoses, myten om Philomela. Myten handler om Philomela, en gudinne som ble voldtatt av kong Tereus, hennes søsters mann, på deres reise fra Athen til Thrace hvor hun skulle besøke sin søster, Procne. Han skar av henne tungen etter hennes tale (gjengitt ovenfor) og dermed tvunget til stillhet - trodde han, og forlot henne i en hytte. Philomela laget et billedteppe som fortalte hennes historie og sendte det til sin søster Procne som etter å ha mottatt dette, dreper sin sønn og serverer ham til Tereus. Da Tereus får vite hva han har gjort prøver han å drepe søstrene, og selv om de flykter, fortsetter han å jage dem. Til slutt forvandles søstrene til fugler av de Olympiske Guder. Philomela ble en nattergal og Procne en svale - eller omvendt, myten fortelles på forskjellige måter.
Philomela og Procne referert til i litteratur som svale og nattergal. Poetisk forkortes Philomela til Philomel.
Hvorfor et innlegg om gresk mytologi? Jo, det har seg slik at jeg skal skrive en tekst ut ifra en myte til torsdag, med utgangspunkt i en barndomserindring; og dette var den første som falt meg inn. Jeg husker den fra da jeg var fjorten, og på et eller annet vis betydd en hel del for meg - ikke i sin bokstavelige forstand, men fordi den kan tolkes på flere plan. Ufrivillig taushet og skam. Jeg har hatt en fin oppvekst, ikke misforstå, men denne kan like gjerne dreie seg om hvordan man vokser opp, omgitt av mennesker med flere spøkelser i skapet enn gleder i bagasjen.
Myter anbefales om man befinner seg i oppgjør med seg selv og trenger en rettesnor (ikke at man skal voldta og skjære tunger) men kanskje man kan gjenkjenne seg i enkelte situasjoner som dukker opp. Mennesker har alltid vært mennesker, og selv om alle er individer har vi som regel opplevd noe på samme plan eller vært i de samme moralske stridene.
Go figure.
fortelle det til alle; hvis du stenger meg inne
vil jeg bevege store skoger og steiner til trøst
luften av himmelen vil lytte, og gud
om det finnes noen gud i himmelen, vil høre meg."
- Gjendiktning av Ovids metamorphoses, myten om Philomela. Myten handler om Philomela, en gudinne som ble voldtatt av kong Tereus, hennes søsters mann, på deres reise fra Athen til Thrace hvor hun skulle besøke sin søster, Procne. Han skar av henne tungen etter hennes tale (gjengitt ovenfor) og dermed tvunget til stillhet - trodde han, og forlot henne i en hytte. Philomela laget et billedteppe som fortalte hennes historie og sendte det til sin søster Procne som etter å ha mottatt dette, dreper sin sønn og serverer ham til Tereus. Da Tereus får vite hva han har gjort prøver han å drepe søstrene, og selv om de flykter, fortsetter han å jage dem. Til slutt forvandles søstrene til fugler av de Olympiske Guder. Philomela ble en nattergal og Procne en svale - eller omvendt, myten fortelles på forskjellige måter.
Philomela og Procne referert til i litteratur som svale og nattergal. Poetisk forkortes Philomela til Philomel.
Hvorfor et innlegg om gresk mytologi? Jo, det har seg slik at jeg skal skrive en tekst ut ifra en myte til torsdag, med utgangspunkt i en barndomserindring; og dette var den første som falt meg inn. Jeg husker den fra da jeg var fjorten, og på et eller annet vis betydd en hel del for meg - ikke i sin bokstavelige forstand, men fordi den kan tolkes på flere plan. Ufrivillig taushet og skam. Jeg har hatt en fin oppvekst, ikke misforstå, men denne kan like gjerne dreie seg om hvordan man vokser opp, omgitt av mennesker med flere spøkelser i skapet enn gleder i bagasjen.
Myter anbefales om man befinner seg i oppgjør med seg selv og trenger en rettesnor (ikke at man skal voldta og skjære tunger) men kanskje man kan gjenkjenne seg i enkelte situasjoner som dukker opp. Mennesker har alltid vært mennesker, og selv om alle er individer har vi som regel opplevd noe på samme plan eller vært i de samme moralske stridene.
Go figure.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar