som; om du kanskje også går etter fotspor i snøen - dekker over de som var der med dine egne, vil smake på lyset av lyktestolpestillhet og føler deg liten ved siden av erindringer som har blitt byttet ut med andre mennesker. som tar plass. grensesprenger vinduskarmer, krystalliserer, sprer, bittesmå tegneserieruter i desemberkalde blomsterpotter. som; om du kanskje trykker en finger mot halsen for å kjenne etter - (om) du er blitt kald, plukker på morsomme ansikter og sitcoms med tuppen av fingervantene, til de smuldrer og du sparker himmelstrøsselet opp fra bakken, tilbake dit det kom fra, leter etter en dansende lillebjørn på svartlakenet. som; om du glemmer at ting ikke beveger seg, uten at du selv ønsker det.
alltid i bevegelse.
uforanderlig, foranderlig.
hva skal du med minner om nye før de er?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar