tirsdag 20. januar 2015

vill og redd og i villrede av gammel vane.

jeg drømte så varmt i natt. om mamma. om å løfte henne varsomt over, akkurat som i wenche mühleisens bok. vi var på hytta i nordland som nå hadde innlagt strøm og et lite anneks. det var meningen at jeg skulle sove i annekset, og at mamma, som bodde i hytta, hadde meg på besøk. jeg trivdes godt i annekset. hadde gjort det ordentlig til, rydda og redt opp sengen med lappeteppe og rene klær til senere. først skulle jeg kjøre en tur. det var blitt kveld. mamma skulle ta seg en lur og jeg skulle sjekke bygdelivet. jeg kjørte fort opp de glatte, bratte bakkene, kjørte som en villstyring og byidiot opp i de farlig, bratte fjellene, rett inn i en militærprotesjé, rett inn i en folkemengde, svingte raskt ut igjen og følte meg ferdig med å råne. "hva er det du gjør?"

da jeg kom hjem til hytta igjen (etter å ha kjørt meget, meget sakte og lekt med forskjellige gir og glatte partier), var mamma trøtt. jeg aner ikke hvor pappa var, eller om jeg egentlig hadde en pappa i det hele tatt. det føltes ikke sånn. mamma trengte ikke å fortelle meg det, men MS'en var nå langt fremskreden og hun var bekymra for at hun ikke kunne klare å bo på hytta lenger. "det ordner jeg", sa jeg selvsikkert. hun nikket trøtt. jeg hentet en stor pille etter hennes ønske, det var en som skulle hjelpe musklene til å slappe av fordi hun hadde vondt. det gjorde meg trist. jeg var jo så våken. så lei meg for at jeg måtte være alene hele kvelden. men hun fikk pilla.

før hun visste ordet av det begynte hele kroppen å svikte. det var såvidt hun fikk reist seg opp, støttet seg til bordet før hun begynte å segne om. jeg hentet henne kjapt, fikk den ene armen hennes over skulderen og hjalp henne inn mot soverommet. rett ved senga orket hun ikke mer og falt sammen som over meg. men jeg var så sterk - brukte begge hender og løftet henne over meg og opp i fotenden. jeg halte og dro i henne til hun lå rett. hun sovnet med en gang jeg la dyna over henne.

jeg satte meg på en stuebordsstol og så tv- skjermen flimre i øyekanten. vegguret overdøvet lydene fra skjermen, og jeg syntes det ble så uutholdelig å sitte der uten selskap. jeg gikk inn til henne, la meg ned ved siden av, hadde så lyst til å holde rundt. gjør man sånt med mammaen sin? jeg hadde aldri gjort det før, turte ikke, ville, strakk forsiktig ut armen -

våkna.

ved siden av meg ligger kjæresten min vendt fra meg slik som henne. skulle ønske jeg visste bedre nå, gjorde bedre nå, enn like før hun ble borte fra meg.

1 kommentar: