det usmakelige.

jeg lurer på om kjøttet blir seigt på dårlige dager, pirker i svinet med blinkende gaffel og triller stykket mot sausen ved kanten av tallerkenen. søsteren må ha en defekt i kjeven, hvert tygg etterfølges av en myk knekklyd som dempes av maten og stopper når hun svelger. akkurat som når har sittet lenge med en blyant hardt presset mellom fingrene og strekker dem bakover, knekk - klemmer dem sammen ved de nederste fingerleddene først, knekk, så de midterste fingerleddene, knekk - og nakken, alle vinkler jeg bøyer den i når jeg har sittet lenge med en blyant hardt presset mellom fingrene og strekker den, knekk. vi må ha de samme manglene. luft i leddene eller lave verdier av kalsium i skjelettet, tidlige tegn til benskjørhet kanskje. jeg drikker lettmelk. den har stått for lenge på kjøkkenbenken og avlegger et hvitt lag av lim på innsiden av glasset. tjukt, søtlig belegg i munnhulen. jeg tenker på babyhårete jur og at det fortsatt knekker i kjeven til lillesøster når hun tygger. jeg må fokusere på noe annet for å ikke kommentere det i dag. hun liker ikke at jeg gjør det og jeg synes det er underlig at hun kan fortrenge noe som for andre er ganske hørbart, for i hodet hører man jo alle ting som munnen foretar seg, tygge brusk, velte spytt med tunga, svelge, gnisse tenner -  av og til synes jeg selv disse naturlige lydene er ekle og kan ikke forestille meg hva slags pine denne knekklyden må være for henne på dårlige dager. at hun utstår det. kanskje hun ikke liker at jeg sier det fordi hun blir bevisst på at det bråker som om hun hadde et jævla maskineri med spaghettiknusere i kjeften. jeg vet ikke. jeg liker derimot mine egne knekkelyder når jeg fremprovoserer dem selv. jeg tester meg selv og finner ut at jeg kan risikere å bli tidlig gammel og at det ikke er det verste som kan skje meg her i livet, for nå er jeg iallefall forberedt på det. svinet spydes av gaffelen og bechamelsausen drypper ned langs skaftet idet jeg fører gaffelen mot munnen. jeg er egentlig mett. mamma sitter ikke rett ovenfor meg i dag og kunne jeg valgt det eller vært i en annen posisjon hadde jeg kanskje latt være å spørre. "er du redd for å dø?" lyden av vranglås fra søsterens kjeve.