tirsdag 2. november 2010

virkningene av to dager barnelitteratur

Gro Dahle, I gotta say, du er en ganske sinnssyk og fresk dame.

Skulle ønske jeg ikke måtte gå midt i alle skriveøvelsene i dag, jeg synes nemlig det er fantastisk gøy å prøve ut forskjellige metoder for å løsrive meg fra alle

opprinnelige tanker - av og til ønsker jeg meg fullstendig ødeland
prefabrikerte historier - har massevis, men vet det meste er ubrukelig
ultrasmarte setninger - viser seg alltid å ikke være fullt så smarte likevel
nøye gjennomtenkte vendinger - mister liksom spenninga (selv for meg som forfatter dem)
å alltid vite hvordan pennen skal starte - med tanken

- og heller kaste meg inn i automatskrift (vurderer å ta det steget videre, faktisk se om jeg kan bli like fjern som Gry Jannicke Jarlum og hennes alienvenner) selv om jeg kanskje ikke helt har gitt meg over til det å stole  på at jeg i øyeblikket jeg lar hånden føre pennen uten kontakt med ionekanalene i hjernen min - dvs, ionekanalene til tankesenteret iallefall, faktisk greier det helt hundre prosent. 3 år sier Gro. 3 år på å lære seg å skrive automatskrift. Jeg synes det høres merkelig ut å kunne lære seg noe jeg forbinder med løsrivelsesprosesser, noen gjør jo sånt hele tiden uten å egentlig være klar over det. Lillesøsteren min f.eks driver med omvendt løsrivelse, hun kaster fra seg hele omverdenen og dras inn i internettens suggererende kraft. Der kan hun være i evigheter, skrive pliktskyldig uten særlig tanke (virker det som) og ikke la seg affektere av noe som skjer utenfor bobla hennes. Så hvor vanskelig kan det være å koble av en arm om noen kobler ut hele seg selv mens de er igang?

Likevel er det vel noe i det at det vil ta tid, for selv om jeg følte at jeg var riktig så flink med automatskrifta mi begynte jeg av og til å føle på hvordan jeg skrev bokstaver eller at jeg plutselig satte et komma og tenkte på at jeg faktisk satte et komma etter at det var gjort. Fikk dårlig samvittighet, nesten en slags grell påminnelse om at jeg er så innmari opptatt av meg sjøl at det vil kreve mer av meg å ikke være meg selv bevisst enn det jeg er meg bevisst - og det er jeg jo. I stor grad. Men tre år? Det virker jo nesten for godt til å være sant. Jeg forbinder nesten automatskrift med opplysthet og høyere bevissthet. Gro sa noe om at det var den lille primalhjernen våres som jobber når vi er i automatgiret.

Jeg må prøve dette ut i større grad enn bare denne uka. Det som faktisk skjedde etter at hun avbrøt oss i de viltre, uanstendige friskrivingsteknikkene våres var at jeg pløyde gjennom alle de snodige krusedullene mine. Plutselig kom ord som "renessanse" opp, og "skulle du ikke" og "fordi" Mulig øynene mine er flinkere til å juge for hjernen min enn det hånda mi er, men jeg syntes det var gøy.


Tester ut transeevnene mine på nytt i morgen, nå må jeg prøve å lage tolv tekstbolker med barnelitteratur.

2 kommentarer:

  1. wow, satt du bare å tegna border, men endte faktisk opp med å skrive ord inne i borden som du ikke var klar over at du hadde skrevet? jeg drømmer om å oppleve noe sånt en dag ass..

    apropo drømmer. jeg tenker at det kanskje må være den greieste inngangen til underbevistheten og automatskriften. altså å skrive med en gang man våkner fra en drøm. da er du jo på en måte i grenselandet mellom bevist og underbevist tilstand, og husker (noen ganger) relativt godt ting fra underbevistheten. tenker liksom at man ved å holde på underbevistheten inn i grenselandet, kan strekke det lenger og lenger til man etter hvert har lett tilgang dit sjøl ifra bevistheten. eller kanskje jeg ikke har peiling på hva jeg babler om, men jeg er veldig spent på å teste det.

    tenker på den annen side at det kan være farlig. at de forskjellige "bevisthetsnivåene" våre sikkert er separert for å beskytte oss, og at lett kan bli helt føkka i huet av å kødde med sånt. men dessverre har altid nysgjerrigheten min vært stærkere enn fornuften.

    SvarSlett
  2. Ja! Som sagt er jeg litt skeptisk til om jeg gjerne ville se meningsfulle ord i krøssedullene mine, men jeg er ganske sikker på at jeg så flere av de enkle. Tenkte jeg skulle ta dem frem etterpå og kikke på dem en gang til - se om jeg kanskje bare har jugd for meg sjøl.

    Måtte le litt av kommentaren din, for jeg har også tenkt over det med bevissthetsnivåene og hvorfor de er så vanskelige å nå for en hvermansen - med mindre man går inn for å aktivere dem ved hjelp av metoder (som visstnok skal fungere) At de ikke er tilgjengelige fordi vi kanskje ikke har godt av å få kontakt med dem.

    Pluss. De fleste "ultrabevisste" menneskene jeg kjenner er ganske fjerne.

    Skal du prøve ut ettersovingsskriving? Jeg skrev ned alle drømmene mine en periode. Det endte med at jeg huska mer og mer av drømmer og at det ble litt for mye for meg så jeg måtte slutte med det. Var ikke helt klar for alle de veldig tydelige symbolene på det litt rotete tidspunktet i livet mitt. Men da gikk jeg også veldig i detalj, jeg lot ikke "pennen føre seg selv", da leita jeg frem alle bruddstykkene jeg huska fra drømmene mine før jeg stod opp.

    SvarSlett